1. januar 2006

Ved foten av Mount Twothousandandsix...

Det er hele 6 år siden man hamstret alt man kunne av hermetikk og gravde bomberom i hagen. Det er 6 år siden TV2- nyhetene viste mennesker med det siste innen generatorer og varmepledd. Folk gikk mann av huse for å sikre seg siste boksen med joikakaker, ananas i biter og tomatpuré. Millenniumet var bare timer unna og her skulle en være forberedt dersom alle verdens datamskiner ikke taklet presset, takket for seg og lyset gikk. Det var 6 år siden, jeg var 18 og la meg rundt halv ett den natta. Og jeg måtte selv slukke lyset på nattbordet. Det var vel det man kan kalle tidenes nedtur. Iallefall for amerikanerne som stod der i overlevelsesdrakt og vernestøvler med en vanndunk under armen og en 12- pack batterier til reiseradioen.

Nyttårsaften 2005 var derimot en sann glede. Bortsett fra at jeg hadde senvakt og gikk glipp av pappas pinnekjøtt med mammas rabbestappe, så var det bra. Klokka elleve var jeg og tre veninner på vei opp på fjellet, med kakao i sekken, masse klær og luene godt trukket nedover ørene. Det var stjerneklart og kaldt, og bakken under oss var tørr og hard. Med lommelykter gikk turen raskt og greit, og snart var vi oppe på fjellet med utsikt over alle øyene som ligger strødd her ute i havgapet. Etter å ha hilst litt på noen andre sjeler som vi hverken kjente siluetter eller målet på, og som vi syntes det var litt uforskammet å lyse midt i ansiktet, gikk vi ut på kanten av fjellet og fikk Fosnavåg sentrum fra fugleperspektiv. Det var utrolig flott å kunne se alle rakettene skytes opp fra de forskjellige øyene, og når klokka rundet midnatt var det et eneste stort smell alt sammen.

Det sies at nyttårsaften er det typiske tidspunktet å ta opp status på, og jeg prøvde å gjøre det samme. For et år siden satt jeg i Bergen og ventet på avreisedagen for 5 uker praksis i Etiopia, og nå sitter jeg her og venter på den nye avreisedatoen som nærmer seg med sjumilsstøvler på. I dag reiste en venn av meg på sin jorda-rundt-tur og på torsdag reiser enda en til India. Ved å se at deres dager plutselig er der gjør at det går opp for meg at min også vil komme. Og den vil komme veldig veldig fort.

Kjære Deg: GODT NYTT ÅR! Håper det bringer deg stunder fylte av kribling i magen, netter fylte av trygghet og tider fulle av fred. Det ønsker jeg deg.

-Marianne-

1 kommentar:

Anonym sa...

Godt nytt år, Marianne! Sannelig min hatt - det hørtes ut som en fin opplevelse å gå opp i fjellet på nyttårsaften. Jeg har alltid feiret den innendørs, med en kjapp tur ut ved 24-tiden. Så det er mulig å gjøre ting litt annerledes enn det, altså? Hmmmmm. Der fikk jeg noe å tenke på.