I dag...

... gjor ej nåke forfriskande.

Ej tok likesogodt å la ned heile facebookkontoen min. Ej hadde grudd mej ei stund, og tenkt lenge og vel på om ej skolde gjer det eller ikkje. Det e no nåke rart me det. Førr i litt over to år he ej velta mej rundt i andre sin kvardag. Ej he visst ka den skal ha til middag, og ken ho he slått opp me, og sett den nye ho he vorte i lag me. Ej veit kordan babyen til ho som ej ikkje he sett på lenge, ser ut, og han som aldri hilse på mej i den vanlige verda, he ingen problem me å slå av en litej prat. Ej he fulgt folk verda rundt, og sett nåkren ta dei ej møtte på siste tur, reise til nye, ukjente plassa. Ej he irritert mej over dei som til stadigheit absolutt skal ha mej me på enten pokerturnering, mafiaoppgjer eller krig i verdsrommet. Ej må ha avslått å bli me i hundrevis ta gruppe. Tilslutt avslo ej alt, uansett ka det sko vær.

Det va veldi kjekt veldi lenge, og sladrekjeringa i mej lure litt på ka ho no skal gjer, sida ho ikkje lenger he tilgong Gossipcentralen A/S. Men ho leve over trur ej. Ej trur nok at ej he vore over middels interessert i facebook. Det merka ej når ej he sagt at ej vurdera å gi mej me det, og dei ser på mej me rynka augebryn. "Det e no vel berre å ikkje vær der inne so masse...?" seie dei. Men det e vel ikkje akkurat so lett. Ikkje førr mej. Ej blei litt avhengig.

So i dag fjerna ej alt ej kunne. Ej sletta alle meldinga, alle vegginnlegg, alle bilde, alle gruppe. Og alle venna. Akkurat det siste va litt merkelig. Men so tok det ikkje longe stunda før det ikkje va so merkelig lenger - og so va det gjort. Ej tenke jo på at det kjem til å verte vanskeligare å halde kontakt me folk framover no. Men he det ikkje alltid krevd en innsats det da? E det nåke unnskyldning førr å halde sej oppdatert på heile halve verda? Det e no vel egentli ikkje meininga at en skal det...?

Ej lengta litt ette et enklare liv om dagen. Mindre pc, mindre tv, meir bok og meir ro. E det nåke rart da? Ej begynt no tross alt å drage på åra...;) Ej kan ikkje nåke førr det, men ej føle mej på en merkelig måte litt friare. So fe vi sjå kor lenge det går før abstinensane melde sej...

Siden sist...

Har jeg gått til anskaffelse av mannfolk...

Dette er da Christer, en hyggelig kar fra nabobygda. Tida flyr, og vi har holdt sammen i syv måneder allerede.

... har to små engler giftet seg. Agnetha og Aud Johanne fikk henholdsvis sin Elling og Eirik, forrige helg. Gratulerer!

Aud Johanne drikkes ut. Da er det pålagt med en kjøretur i trailer.

Storebror Jostein og svigerinne Ane har flyttet hjem til gården med sine tre små engleunger. De skal bygge hus litt lenger nede i marka her, og vi koser oss stort med å springe mellom husene. Det er så utrolig kjekt å ha de hjemme igjen!

Lille Benjamin er ikke så liten lenger, men er blitt en stor skolegutt på åtte år.

Hannah er blitt fire, og er familiens lille storsjarmør og posør. Søteste jenta på jord.
Helt objektivt sett - selvfølgelig!

Lille Peter minstemann er siste skuddet på Nærø- stammen.
En snillere og blidere baby skal en lete lenge etter.

Jeg er ferdig utdannet adjunkt med opprykk, etter året på kunst og handverk ved Høgskulen i Volda. Dette er en av eksamensoppgavene mine, som jeg vel må få lov å si jeg er litt stolt av å ha laget. Det er en dåpskjole laget av gammelt tøy, og her gikk bestemors gamle kjøkkengardiner med i prosessen. Det har vært et lærerikt år, men også utrolig stressende til tider.
Jeg kan vel med hånda på hjertet si at min tid som student (endelig) er over.

Nå er det Herøy som gjelder og teller.
Borte er bra - men det er da deilig å endelig vende hjem. Forhåpentligvis for godt denne gangen.