Smask!

I det siste har jeg fundert mye over kyssing. Ikke nødvendigvis at jeg har så lyst til å kysse hele tida, men mer kyssingen i seg selv. For når man tenker over det, så er det jo en veldig,veldig rar ting å gjøre! Eller er det bare jeg som klarer å grunne ting så sønder og sammen at jeg kan finne det merkelig?

I en verden der vi generelt går rundt og vegrer oss for bakterier og annen gørr legger vi leppene våre inntil andres og kliner til! Jo, så er det jo gjerne slik at folk flest kjenner dem de smasker med, og vet også tilstrekkelig om den andres personlige hygiene til at de kan finne det forsvarlig. Men hvorfor gjør vi dette?
Nå kan det høres ut som om jeg lider av philematofobi (dagens fremmedord, folkens), eller kysseangst på godt norsk - men det stemmer altså ikke...

Det var romerne som for 2000 år siden oppfant kyssinga, som så mye annet. Men de romerske gutta var ikke i utgangspunktet ute etter noen kriblende go'følelse der nei! Her var det snakk om å "analysere pust" - de sjekka rett og slett om kona hadde drukket mens de selv var ute og tjente til livets opphold! Etterhvert merket de vel sikkert at denne pustanalysen gav en helt annen effekt, og snart måtte de kategorisere hele klininga. Ettersom romerne hilste hverandre med kyss både på øynene og munnen syntes de det var greit å få litt orden på hvordan de forskjellige kyssene skulle være. Basium var mellom to bekjente, Osculum var mellom to nære venner, og Suavium var mellom to elskere. Snart gikk det helt galt med hele greiene, kategorier eller ei, og etter en epedemi med munnsår(!) satte Tiberius som var hersker på de tider, ned kysseforbud. Det gikk sikkert kjempebra!

Så var det disse bakteriene da... Hvis du i dette øyeblikket sitter og trykker truten mot en annens, så kan det jo være spennende å vite at du utveksler 278 bakteriekolonier i det søte øyeblikk. (KOLONIER faktisk. Det minner meg bare om Lillebjørn Nilsens "Stilleste gutt på sovesal 1" om feriekoloniene før i tida. Og koloni høres ganske myldrende ut i mine ører...) Men det styrker heldigvis mer enn det bryter ned, og immunforsvaret ditt får en god mulighet til å drive litt øvelse. Alle mann til pumpene, på en måte.

Når man da regner med at en bruker gjennomsnittlig 2 uker av livet sitt på kyssing (overraskende lite, spør du meg...) så blir det en god del kolonier etterhvert det. Flere enn Lillebjørn hadde klart om han så levde til han ble 200 år og reiste på ferie hele året. Men er det verdt det? Og så svarer vi alle i kor: Å JADA.
Og som en liten bonus for oss som sverger at i morgen er dagen for et nytt og bedre, sunnere og slankere liv: et lidenskapelig kyss kan svi av 6,4 kalorier i minuttet! Gudd bai Cottage Cheese!

Dersom du ikke allerede har blitt oppfordret til å susse i vei i kveld, så har jeg noe som kanskje kan gjøre susen. Jeg har jo glemt å gi deg den vitenskapelige beskrivelsen! Denne sier at et kyss er en anatomisk sidestilling av to muskler som trekker seg sammen. Da var det vel kanskje triveligere med bakteriekoloniene. Der hørtes det iallefall ut som om det var liv. La meg heller avslutte med et visstnok kjært og kjent minnebok-rim fra Sverige. Søta bror kan få sagt det der borte:

En kyss är ingen fara

En kyss är ingen brott

Två läpper mötes bara,

Åh Herregud va gott!

-Marianne-

Vår egen "Katrina"

Og PLUTSELIG var det høst. Ja liksom... Her har det jo vært høst helt siden forrige høst, men i dag har det toppet seg. Det blåser og regner noe helt sykt og det er deilig å sitte inne.

Vi kan nesten identifisere oss med de i New Orleans som får kjenne orkanen Katrina. Så er de litt mer evakuerte enn vi er akkurat nå, og de spiser kanskje hermetikkmat i mørket mens de ber om at vidundergrillen "Barbie2000" ikke må avta fra hagen. Kanskje ser de bilen deres flyte forbi i dette øyeblikk, og vinduet de ser ut av knuses idet bilens nummerskilt forsvinner ned hovedgaten sammen med naboens ekstravagante gressklipper. Kanskje vinden er litt sterkere - trær faller overende og tak rives av. Her er det vel mer fare for at plommene går i bakken en liten uke for tidlig. Men utover dét så identifiserer jeg meg fryktelig jeg...

Såg nettopp på tv2-nyhetene fire smålubne studentgutter fra New Orleans som hadde bestemt seg for å bli igjen i byen og oppleve Katrina på nært hold. "Its just a little wind and rain! Lets party!" De satt der på fortauskanten i shorts og t-skjorte og var ydderst lite bekymret. Kan tenke meg det blir artig når Katrina kommer i løvblåser-styrke og separerer kinnvalken fra resten av fjeset og legger seg bak øra. Da blir det party tenker jeg!

Now, if you'll execuse me - jeg skal ha meg en liten tur ned på busslommen og sjekke vindstyrken. En ting er derimot sikkert - med shorts og t-skjorte her blir det ikke mye fest i allefall! Akkurat den biten misunner jeg New Orleansfolka...

-Marianne-

Så drar vi ut og lyser etter krabber...

Så var vi i gang. Med 'vi' mener jeg selvsagt pappa. La meg først få konstatere: å bli møtt av en dampende 50-liters kjele full av krabber så store som hus er ikke så deilig rett etter at du har stått opp.

Men i dag var iveren stor og gryta fylt til randen. Pappa hadde tatt snekka ut og dratt opp teinene han satte for noen dager siden. Og gjett hva... Denne gangen hadde han satt teinene en fire-fem meter lenger øst for fjæresteinen med mest måkeskit på, akkurat sånn at du ser høyre hjørnet av båtplastringsfabrikken når du blunker med venstre øye, rynker på nesa og holder hånda på hofta. Og der! Der var jammen meg storkrabbene! "Ej bjunt å få det te no, Anni!" kunne han stolt proklamere med tommeltottene i armhulene, ikke ulikt en viss sjarkfisker nordfra. "No veit ej snart kar dei beste plassane e både når det gjelde torsjk, lyjr, makreil, hyjse å krabbe!" Mamma stod med fingrene i en bolle full av ripsbær og nikket tilsynelatende henrykt over situasjonen. Men egentlig tror jeg hun helst så at pappa skulle rote til huskeregelen, du vet; ta utgangspunkt i feil stein, rynke på øyet eller blunke med nesa... Hun er ikke overbegeistret for krabbe hun heller. Å sitte der og supe i seg noe som ser ut som vannet i kulpene mine småbrødre i sine yngste år fant i Mulevika og som best kunne beskrives som: "Å! Fytte! Kjenn hæææær da!! Denne var masse varmere! Og masse grønnere enn den andre! Kan ikke se låra mine en gang her!" Nei, ha meg frabedt.

Men i allefall. Det neste pappa fortalte var litt artig. Mamma syns i allefall det. Hun lo så det gynget i nylagt parkett. "Du Anni, i dag holdt ej på å gå ned med snekka.. Eller, opp kanskje rettare sagt" Sjekker reaksjon, - som blir som forventet: "Næmmen - å æææ're du siiiier?" "Det kom ei sånn vindkule kastande ned frå Leinehånne og tok altso det sånn tak i kalesja mi, at ej hadde altso det aldri trudt ho villa halde! Det tok liksom tak i båtej og rykkja mej opp ta vatna. So hvis du ha sett mej kome flygande over fjelle her..." Og her døde ordene ut og ble erstattet av en hjertelig latter. Av min mor. Fantasien tok tydeligvis overhånd og holdt henne gående en lang stund.

Litt etter hadde ting allikevel vendt tilbake til det normale. "Bærre ikkje ødelegg krabbene mine no! Skrur du ner på feil plate so e det gjort!"


-Marianne-

Driiiiit....

Jeg har de siste timene drevet iherdig nettsøking. Ikke på hvilke som helst sider - nei, jeg har søkt på alt som har med yrker å gjøre. Jeg har tastet og trykket, scrollet og lest til øynene har vært røde og hovne. Ja, de har faktisk runnet litt også. Men har tilslutt endt opp med noen favoritter. Aetats "Test dine yrkesinteresser"' og Samordna opptaks "De mest brukte søkeordene"'. Den siste der hørtes kanskje litt kjip ut, men en blir overrasket over hvor interessant det er å se hva andre er interesserte i - og ikke minst hvor mange som har lyst til å utdanne seg til hva. Se bare her:

De tre på topp når det gjelder studievalg i disse dager ser ut til å være psykologi (3367 søk), medisin (3207) og sykepleier (3005). Bombe. Medisin kunne kanskje ligget på førsteplass, hadde det ikke vært for at 108 stykker skrev 'medEsin' i stedet når de søkte. Kan se for meg den frustrerte 18-åringen fremfor pc'en: "Sjitt ass! Hva kan det hete nårre ikke heter 'medesin' a?" og så en lang pause før han eller hun ruller med øynene, ler litt for seg selv og rister oppgitt på krøllene under Baviac-lua. "Jeg ække dåli dum da! To d'er åff cåsh!"

Men! Sannheten er at jeg misunner de 18-åringene noe fryktelig. Skulle så ønske det var meg som satt der og hadde yrkesguiden foran meg. Du veit du har gjort deg kraftig ut når du har gått tre år på lærerskolen, tar en (ganske omfattende også vil jeg si!) yrkestest på Aetat som jeg har valgt å stole helt blindt på, og scorer klart høyest på systematisk yrkesrettet sans. Lærere kan si hva de vil, men de som mener at læreryrket er særlig systematisk fører etter min mening en heller lite heldig pedagogikk.

Det er mange jeg har møtt som sier: "Å, men lærerutdannelsen kan du jo bruke til sååå mye!". Til det får jeg noen ganger lyst til å svare: "Å, men hodet ditt kan du jo bare STAPPE OPP I RÆUA DI!"

-Pedagogen Marianne-