Vår egen "Katrina"

Og PLUTSELIG var det høst. Ja liksom... Her har det jo vært høst helt siden forrige høst, men i dag har det toppet seg. Det blåser og regner noe helt sykt og det er deilig å sitte inne.

Vi kan nesten identifisere oss med de i New Orleans som får kjenne orkanen Katrina. Så er de litt mer evakuerte enn vi er akkurat nå, og de spiser kanskje hermetikkmat i mørket mens de ber om at vidundergrillen "Barbie2000" ikke må avta fra hagen. Kanskje ser de bilen deres flyte forbi i dette øyeblikk, og vinduet de ser ut av knuses idet bilens nummerskilt forsvinner ned hovedgaten sammen med naboens ekstravagante gressklipper. Kanskje vinden er litt sterkere - trær faller overende og tak rives av. Her er det vel mer fare for at plommene går i bakken en liten uke for tidlig. Men utover dét så identifiserer jeg meg fryktelig jeg...

Såg nettopp på tv2-nyhetene fire smålubne studentgutter fra New Orleans som hadde bestemt seg for å bli igjen i byen og oppleve Katrina på nært hold. "Its just a little wind and rain! Lets party!" De satt der på fortauskanten i shorts og t-skjorte og var ydderst lite bekymret. Kan tenke meg det blir artig når Katrina kommer i løvblåser-styrke og separerer kinnvalken fra resten av fjeset og legger seg bak øra. Da blir det party tenker jeg!

Now, if you'll execuse me - jeg skal ha meg en liten tur ned på busslommen og sjekke vindstyrken. En ting er derimot sikkert - med shorts og t-skjorte her blir det ikke mye fest i allefall! Akkurat den biten misunner jeg New Orleansfolka...

-Marianne-