4. desember 2008

TJOLAHOOOOI!

Tru det eller ei, men bloggen va ikkje død...
Det e eksamenstid i Volda, det e sikkert 100 grade minus ute, og vi på kunst og handverk site spredd på ymse opphaldsstadar og dele idéa, vatnkokar, mandarine og dårlig inneluft. Det seie sej vel sjøl at det fyrste en gjer når en he rydda opp ette sej og tusla heim en gong utpå natta, e å drage utelufta longt ned i lungene og takke sin skapar førr at en framleis he vet og førstand i behald. Herr Andersen kan nemlig gjer slikt med en...

Ej e då komt godt i gong med den praktiske eksamenej i visuell kommunikasjon, der vi skal lage forside og illustrasjona til et eventyr av H.C. Andersen. En versjon til den yngste garde, og en til oss litt eldre so liksom skal kunne lære nåke ta verdiane og moralane han he gjømt (hinsides) bra inni der en plass. Ej he valgt å hive mej over eventyret "Tepotta", der den stakkars tepotta -tidligare queen of the teatable- en vakker dag dette i golvet og mista både tut og hank. Og ka skal en då me ei tepotte?

H.C. Andersen skal ha skryt førr eventyra han he skreve, absolutt. Vi he vel alle et forhold til både "Piken med fyrstikkene" og "Den stygge andungen", men ej kjenne at ta dei 171 eventyra han skreiv før han parkerte tøflene i 1875, so he kunst- og handverklærarane mine virkelig lagt sej i selej førr å plukke ut dei so enda opp me å stille Hans Christian i et litt dårlig lys. Og då snakka vi om et "her-he-du-nok-fått-i-dej-litt-førr-masse-absinth"-lys. Det e kje berre berre å skulle gjere tepotta menneskelig. Men hakket enklare enn finne symbolisma i eventyra "stoppenålen" eller "pengegrisen", som andre rundt mej he plukka, det e det.

Hausten he vore travel, og til tider he ej lurt litt på ka ej egentlig gjer her inne. Men no som eksamenstida står på, og vi møtast over en kopp kaffe i kantina me jamne myllorom før vi hasta vidare kvar til vårt, so trivst ej godt allikavel ej... Det e nok og gjer - men ej he vel funne ut at so lenge det e det, so synst ej egentlig alt e greitt. Det vise sej at ej e et arbeidsjarn uten like.