Julepost...

Farmor hadde alltid juleposten liggende på et gyldent fat som stod på det lille endebordet ved sofaen. Jeg brukte alltid å plukke ut de mest interessante kortene, fra yndlingstanter og eldre, kulere søskenbarn med ungdommelig, stilig håndskrift. De var bare så kunstneriske og flinke og hadde alltid laget kortene selv. Og så skrev de alltid om andre ting enn hva de hadde bakt til jul, eller om det hadde kommet snø. Det gikk heller i hvor de hadde reist det siste året, hvem som hadde vunnet seilasen de var med i, eller hva de skulle gjøre og hvor de skulle reise igjen, bare de fikk skrapet sammen penger. Jeg savner å sitte i farmorstua og lese julekort sammen med henne.

Det første julekortet ble laget i England i 1843. Henry Cole var en lat, men lur, liten gubbe som fant ut at dersom han skulle skrive en julehilsen til alle kjære og kjente ville det ta ham altfor lang tid. Derfor fikk han en kunstner til å lage et kort og trykke det opp i mange eksemplarer. Kortet viste en glad familie rundt julemiddagen, og hadde innskriften 'God jul og Godt nyttår'. Vår gode mann Henry trengte så bare å signere hvert kort og solgte likesågodt de som ble til overs for en skilling per stykke. Tenker han var godt fornøyd!

Før i tida lå det ofte prestisje i det å få mange julekort, og kortene fikk (som i farmors tilfelle, selv om jeg ikke mistenker henne for å være i prestisjegjengen) en sentral plassering i hjemmet, slik at mange kunne se dem. Kortene fortalte om vennskap og slektskap fra fjern og nær, og det er vel ikke til å komme bortifra at slikt betyr mye for oss. Det er godt å vite at man er i andres tanker.

I kveld skal jeg besøke en vennine, og sammen skal vi ha et lite juleverksted. Jeg skal lage årets julekort, og for første gang på mangfoldige år ta meg sammen på den fronten. Hej! Kanskje jeg kan bli det kule søskenbarnet i år?!? Hjemmesnikra kort OG ut og reise i mars?

Dagens oppfordring altså: Skriv et julekort til de du tenker på.

-Marianne-