Glade Jul, Hellige Jul...

Det er julaften. Og jeg som har lengtet etter julestemninga har endelig fått den. Den kom sniiiikende som en katt rundt føtter sånn utpå ettermiddagen en gang når 13 av 14 satt rundt langbordet og spiste julegrøt med mandel i. Nevøen min kastet innpå og syntes han såg mandelen på hver skje han tok. "Der e 'an! E ser 'an!" Alles øyne vendtes mot fireåringen. Onkel Gudmund bøyer seg over skjeia og gransker grøtkladden. "E du sikker på det, Benjamin? Ej trur kanskje ikkje det e den asså... Ditta va ei rosin.." Benjamin rynker et øyebryn før han ser oppgitt på onkel. "E' tror iallefall på at det e den..."

Senere på kvelden står Benjamin og farmor og ser på julekrybba. Samtalen fikk jeg med meg fra der jeg stod og vaska opp, og gikk som følger:

Farmor: "Vet du hva detta er for no da, Benjamin?"
Ben: "Ehh... neeei?"
Farmor: "Detta er det jula handler om detta skjønner du..."
Ben: "Å? Ængla å ku og sånn?"
Farmor: "Veeel... Jesusbarnet ble født i en stall, og det er det vi feirer i jula"
Ben: "Å! Men du farmor?! E kan en sang om jula!!"
Farmor: "Å ja! En du har lært i barnehagen kanskje!?"
Ben: "Ja - 'an e skikkeli bra..."
Så drog han pusten og sang: "Vi nissa, vi nissa, vi gjør så godt vi ka-aaaan!"

For meg er det ikke først og fremst nisser som er jula da. Og ikke er det de eldgamle tradisjonene som jeg har skrevet om her inne de siste dagene heller. Det er ikke først og fremst Jesus i krybba heller. Jeg feirer Jesus som den han er nå. Ikke lenger en liten guttebaby på en seng av strå, men Jesus som venn, trygghet og frelser. Jesus er en stilig type. Jeg er ikke den som sier det oftest, og noen kan nok tvile på om han i det hele tatt har plass i livet mitt. Men Jesus - han er den ene tingen i livet mitt som er konstant. Og det er veldig godt.

Ej slær et slag førr Jesus... :)

GOD JUL - alle sammen!

-Marianne-

ps. nå kan det hende det blir en ørliiiiten pause i blogginga her inne. Jeg føler meg litt ... utblogga.