31. mai 2006

Det kribler i beina...

Snart tre uker i hjemlandet - og de føles lengre enn alle de vi hadde på tur tilsammen. Jeg er reisesjuk. Og det kommer i bølger. Store, feite surfebølger av sorten som skyller over deg og drar deg etter sandbunnen til du ender opp hjelpeløs i strandsonen med bikinitrusa rundt anklene, bh'en rundt øra og alle kroppsåpninger fulle i sand. Brasil sniker seg inn med stadig kortere mellomrom, og fyller hodet med minner om sene kvelder på en brygge ved en elvemunning, hvite strender, krystallklart hav og middag per quilo. Jeg svinger rompa til bossanovatakter og drømmer om varme, late dager på stranda og regnskyll som etterlater små bekker i gatene og luft som føles frisk, i den forstand det går an. Jeg savner til og med det å dytte ørepropper i ørene hver morgen i sekstida for å stenge ute skvaldringen til papegøya på taket.

Hver gang jeg forteller utenforstående om turen vår, ender jeg opp med å male dem et überskjønt bilde av Brasil. Det er uten tvil det mest fantastiske stedet jeg noen gang har befunnet meg. Heretter har jeg på følelsen at jeg kommer til å måtte benytte meg av en ny type tidsregning. Bp og Ap; Before og After PARATY.

Sånn utenom alt dette går livet sin skjeve gang på Nærøen. Det er til tider så dødt her at jeg innimellom må kikke litt på videoen fra bungyjumpinga i Thailand for i det hele å kjenne etter om jeg er i live. Det fungerer til gjengjeld hver bidige gang. Det mest spennende jeg gjorde i går var å redde en flue som satte seg fast i den våte malinga på stakittgjerdet. Det mest spennende dagen før det var å begynne å male stakittgjerdet. Det gikk innmari fort over. Stakitt er ikke akkurat a bundle of joy. Men det er da deilig når det er gjort. Nå har det plutselig tatt seg opp med vakter på jobben, og selv om jeg ikke føler meg helt klar for å sitte til knes i vakter igjen, så er det vel bedre enn å drive dank. Og hakket bedre enn å male stakitten.

Nei, nå løy jeg. Ukens bilderesymé kommer her!

"Svigersøstrene" på båttur. Jeg fikk være med på "dubbeldate"! Lillebror og storebror med følge - og meg. Anstand? Don't mind if I do.

Enda et skrytebilde. Vi kan egentlig bare nyte det i stillhet... Nyt, nyt.

Asgeir med sin utkårede; Karoline. Det som er så kjekt med å være så mange søsken er at det etterhvert kommer veldig mange flere trivelige folk inn i familien..!

Piknik i farmorhagen med Benjamin og Karoline.

"Jordbær a la Maurice": Vineddik og sukker røres sammen til en dressing og blandes med jordbærene. Det høres nesten umulig ut at jordbær kan bli bedre enn de i utgangspunktet er, men det er faktisk mulig!

... Ben likte det iallefall ...


Nattevakt. Aaah... Vi kan egentlig bare nyte det i stillhet.

2 kommentarer:

Anonym sa...

Hei på deg, Marianne!
Velkommen tilbake til landet vårt! Jeg fortsetter å følge med på bloggen din - bare så du vet det.
Jeg er kjempeglad for at dere hadde så flott tur, og at dere kom vel hjem! Tenk at dere tok turen.
Fantastisk!:-)

Liv Jorunn sa...

Jordbær kan ikke bli bedre enn det de allerede er... Det er sikkert godt den mølja der, men bedre? Nei...