... med sommaren 2007

På plussida:

• Ej visste det va en grunn til at ej ikkje pakka vekk vinterkleda mine
• Ej sleppe heldigvis å bry mej om heslige bikiniskille og solbrende område; ej e jammen mej like porselenskvite i fargen,-no som når sommaren begynte
• Det he aldri vore so lite edderkoppa, stankelbeinara og mygg som dinne sommaren; ej lure på om dei he fråse i hel
• Ingen sjenerande bållukt ta kleda
• Kaloria spart: grillmat, iskrem
• Godt og kaldt på rommet, kvar bidige kveld når ej he lagt mej
• Trivelig knaking i takbjelkane over haudet, og konstante, søvndyssande regnbyge på taksteinane
• Deilig med thermodyne, det e no berre so herlig å sleppe å leite fram dinna tynne, lette, mjuke sommardyna
• Budsjettsparing: lite utgifte på shavekrem og barberblad. Håret på leggane beholdt som ekstra isolasjon
• Kajakken fortsatt i upåklagelig stand, god som ny!
• Strømprisane til vinterej bør ette mine kalkuleringa bli rekordlave. Velsigna nedbør.
• Du veit den dagen du kjenne den litt skarpe, deilige haustlufta som lukta so godt? Den forlot oss aldri ette forrige haust den. Shuttan mej kor heldige vi e:)

På minussida:

• Kasta vekk tid på å legge om til sommardekk, ej og bilen sklei heim frå nattevakt her en morgen. E kje det uforsvarligt so veit ikkje ej!
• Litt for monge reprise på tv'en no på sommarstida
• Altførr lenge til jul, kaffør kan ikkje vi her på Sunnmøre få legge den til den årstida der den egentlig passa best..?

Men no skal ikkje vi sjå mørkt på det..;)

Studiestart...

Ikke for denne jenta, selvfølgelig, men for en god del andre. Studentbyene fylles i disse dager opp med alt fra uthvilte og opplagte førstegangsstudenter til de mer rutinerte traverne som tar til på sitt ørtende år på studiebenken.

På én måte skulle jeg ønske jeg var en av dem. Studenttilværelsen er en til tider kaotisk boble å befinne seg i, men når man plutselig ikke befinner seg i den lengre, føler man kanskje at man går glipp av noe som arbeidslivet ikke helt klarer å erstatte. Nå har jo arbeidslivet sine lyse sider også; lønn, ingen lekser eller skremmende eksamener ved semesterslutt,- men allikevel er det noe som kribler litt på innsiden ved tanken på alle de jeg kjenner som nå tar til på et nytt skoleår.

Vi er utrolig heldige som har alle disse mulighetene rundt oss. Vi kan bli det vi vil, vi kan boltre oss i bachelor og masterstudier, årsenheter, deltidsfag og heltidsfag. Men av og til kan alle disse mulighetene kanskje gjøre avgjørelsene vanskeligere å ta også. Mamma sier alltid at "lærdommen er ikke en tung bør å bære...", når jeg sutrer over sluttsummen på brevet fra lånekassa som minner meg om at de brødfødde meg gjennom en fireårig lærerutdannelse. En utdannelse som sitter litt som en klump i magen nå, fordi jeg føler jeg skylder et fjell av penger for noe som egentlig ikke passer. Litt som å ha hastekjøpt en skikkelig stygg bukse bare fordi jeg fikk den over rumpa og ikke visste at de hadde andre modeller i rommet ved siden av.

Men, men... Nå har jeg iallefall meldt meg på skolekontoret som lærervikar, og her om dagen fikk jeg telefon fra ungdomsskolen der jeg gikk før, om jeg var interessert i å komme tilbake til kjente omgivelser. Og det tror jeg kan bli veldig gøy! Så får jeg se da, om jeg mot alle odds og magefølelser har valgt rett allikevel.

Lykke til alle dere som kjører i gang et nytt studieår! Kos dere med bøkene, kantinematen, fredagspilsen, morgenene der dyna vinner over første time, slunkne kontoer 14 dager før stipend, studentrabatt på bussen, kollokviegrupper, bråkete kollektivsamboere, rotete kjøkken, tomme kjøleskapshyller, pasta i alle varianter, strømregninger, depositum og husleier, turer i skog og mark, eksamensnerver og "studieuker". KOS dere..:)

Blipp, blopp, det regner i dag...

Det regner. Og regner og regner og regner. En av disse jentene som melder været på tv2 var intervjuet i avisen for litt siden. Hun fikk spørsmålet Theisen og Siri Kalvig og resten av gjengen alle har måttet svare på før seg, nemlig hva hun gjorde når hun meldte feil.

For hvordan føles det, når du salig har fortalt de mange der ute i de tusen hjem at et høytrykk så stort som Russland nå kommer for å bli, kjølebag og sommerpils skal vandre hånd i hånd de neste dagene, is og brus og aftersun, varme kvelder med venner og en hel gris på bålet som brenner mot en solbrent rygg, søvnløse tropenetter med fuglesang som aldri slutter,- alt er nå innen rekkevidde. Sommeren, den vidunderlige sommeren som har latt vente på seg er her.

Hvordan føles det da, og våkne dagen etter, dra opp rullegardina og se at alt løvet på treet i hagen i løpet av natta har kapitulert til vinden og i samlet flokk forflyttet seg over i naoens hage. På fjelltoppene i det fjerne ligger nysnøen og naboen ... vel, han står under treet, det uten blader, i din hage, i altfor liten speedo, med kjølebagen i ene hånda og et hylende avkom i den andre, og regnet høljer ovenfra og spretter nedenfra mens han roper ord du ikke hører, men som du ikke trenger bachelorgrad i kommunikasjon for å forstå. Så tramper de gjennom rosehagen din på vei hjemover mens femåringen, blåhvit av sunblock (som viser seg å holde vannfastheten den lover), snur seg mot deg og flipper deg fingeren.

"Då får eg lyst te å legge meg nedatt å dra dyno åve håve..." svarte værmelderdama. Welcome to my woooorld, won't you come on in. For det er virkelig lite som er så nitrist som når en etter den første dagen med gløtt av sol på lenge, får beskjeden om at "godveret fortsette i mårå, folkens", og så gjør det bare ikke det. Jeg begynner så smått å lure på om alle de faste meterologene har tatt ferie på samme tid. Og er byttet ut med to hagenisser som har tatt internettkurs i å tyde værtegn a la "Andre bil fra høyre, den er rød ja, hah! Da blir det sol!"

Vi håper vel alle på at sommeren vi går i møte skal bli den beste i manns minne. Vi drømmer om sydentemperaturer og tropenetter, og føler oss snytt når været kun kan sammenlignes med høsten som var, vinteren som var og våren som var. En enkel sjel fra Nord-Norge sa det de fleste av oss vel i utgangspunktet bør være klar over, men som allikevel ikke slår oss. "Vi bor jo tross alt så nærme Nordpolen det nesten er mulig å komme, kanskje vi ikke skal legge lista så altfor høyt.".

Vi har vel enda litt å gå på når det gjelder ekstremvær, og bør vel takke for at vi ikke ser kjellerne oversvømte eller kuene hos naboen drive til havs. Det kan allikevel være vanskelig å se glasset som halvfullt når kalenderen bikker august og en sitter inne med julestemning og trang til å fyre på peisen. For det er nemlig sånn at årets sommervær minner mistenkelig mye om juleregnet som falt i fjor. Hurra for Norges vestkyst!