Det eneste som er

kjipt med å pendle til Volda, er morgener som denne. Opp klokka 6:00, vri søvnen ut av kroppen mens den ber innstendig om å få ligge et kvarter til. Kjøre i noe som må ligne farlig nært på fyllekjøring, halvsove på ferja og konsentrere seg om å holde min side av veien de siste svingene inn mot høgskolen. For så å møte smilende, hilsende klassekamerater i motsatt retning, og få en snikende mistanke om at noe er i gjære. På døra henger lappen med beskjed om at tre timer dans er utsatt til over påske. Influensaen mange i klassen har stridd med siden Bjorlituren, har tydeligvis gått til angrep på læreren. Trodde hun virkelig hun kunne slippe unna?

Så da sitter jeg her i stedet. På et tomt bibliotek, og skal ta til på siste innspurten på eksamensoppgaven som skal leveres i morgen. Klokka er halv ni og noen ligger fortsatt hjemme og sover. Jeg skulle ønske det var meg. Egentlig er det en god ting - nå kan jeg kanskje komme meg ut og hjem et par timer tidligere i ettermiddag. Kanskje mens det enda er sol og blå himmel ute. Det har selvfølgelig vært fantastisk vær siste uka, og vi har hatt denne oppgaven om kroppsøvingens egenart hengende over oss. Snart er det heldigvis over. For denne gangen. Våren framfor er fylt av ulike oppgaver, og det er noe som sier meg at når midten av mai er her, kommer jeg til å kjenne biblioteket og kantina like godt som stua og kjøkkenet hjemme.

Reising! Jeg skal ut å reise igjen! Det er så herlig å tenke på... Jeg har søkt om 100% stilling hjemme, samme jobb som forrige gang - samme regla en gang til. Jeg som har vært overlykkelig over tanken på at det snart, snart er slutt på vakter, melder meg frivillig til å kjøre på i mange måneder igjen. Av og til tenker jeg at jeg må være gal... Men det gikk forrige gang, og gjør det vel nå også.

Jeg går og lurer på om det kan være sant; at Rita har lyst til å bli med på tur. Hun har sagt det nå. Sa at hun var klar for å ta seg et vikariat et halvt års tid, og så sette seg på flyet sammen med meg til Sør Amerika. Selv om planene ikke er mer enn på skisseblokka ennå, drømmer jeg om Cuba, Ecuador, Peru, Argentina og Brasil. Om det blir disse, noen av disse eller andre, vet vi ikke helt enda - men samme det. Jeg skal ut å reise igjen!

Ååå, fryd og glede!

JAAA!!!!

Ej skal ut å reise igjen!

TATT!

Reglementet:
Bloggara som verte "tatt" må skrive seks ting om sej sjøl i sin eigen blogg,- enten ting folk ikkje veit, eller merkelige side ved en sjøl. I tillegg må en føre opp dissa reglane som ej nettopp he skreve her. Til slutt velge spelaren seks nye bloggara som "he den", og lista opp navna deira. Ette det e gjort, skrive han eller ho en kommentar på bloggane til kvar av dei, for å la dei få vite om at dei he vorte "tatt", og at dei må lese bloggen til den som tok dei førr å få meir informasjon.

Here we go... 6 fascinating, litt stusselige og til dels fryktelige facts about MaryJane.

1. Når ej går i fjellet, fe ej alltid en eller annen song på hjerna som ej "pustenynna" på underveis. Det gir sej som regel ikkje før ej he komt til toppen.
   
2. Ej huska ikkje ka Piaget eller Vygotskyj (to verdenskjente pedagoga) stod førr, til tross førr at ej he lest, pugga, studert og skreve oppgåve om dei i tre år på lærarskulen. Ikkje snakk om!
   
3. Når ej gjekk på vidaregåande i Kristiansund blei ej utvist én dag fordi ej og to venninde laga et lite flatterande flygeblad der vi smelte av mot ei russejente som smurte sej inn med blåbærsyltetøy førr å bli valgt til russepresident. (Vi fekk som fortjent førr å seie det sånn. Russa e veldig organiserte og står samen og sånn, so vi levde i frykt og gjekk longe omveia til og frå skulen kvar dag frå 1. til 17. mai. Finfin vår. Ej skamma mej enda, 7 år ettepå.)
   
4. Ej e ganske skitredde førr forhold egentli. Veit ikkje heilt kaffør, eller kordan bli kvitt det, men berre tanken på å like nåkren,- og omvendt, gjer at pulsen stige og ej føle mej uvel. Lenge leve singletilværelsen.
   
5. En annen gong i Kristiansund. Ej ha lagt mej førr kvelden og blei liggande våken i en time og tenke på smågodt. Stod opp, kledde på mej og sprong til Hydro Texaco'en førr å rekke godtehylla før den stengte. So ille e det ... va det. E det.
   
6. Ej verte so idiotisk beskjeden når ej lika nåkren. Stotring, stamming, fnising og rødming - ingen ukjente fenomen. Ej e litt beskjeden førr tida kjenne ej... og he ingen større plana om å gjer nåke me det. Ej velge kvilepuls...:)

Berit, Gunnhild, Aud Johanne, Ane, Jan Magne og Lotte - dokke e herved TATT!

Gratulerer med overstått, jenter...

Nå har jeg prøvd meg på samfunskritiske innlegg et par ganger før, og finner vel stadig ut at jeg ikke er den som stod lengst fremme i køen når Vårherre delte ut evnen til å uttale seg om slikt. Kjenner jeg meg selv rett var det nok en annen kø jeg hadde presset meg inn fremst i, og hvor jeg blind og naiv stod til jeg fikk utdelt evnen til å spise smågodt av utenkelige dimensjoner. Samma kan det være, kjører på allikevel...

I går formiddag fikk jeg med meg en reprise av Holmgangdebatten fra kvelden før. Det store temaet var selvfølgelig kvinnedagen og feminisme. I studio satt det en rødstrømpa fra FETT (feministisk tidsskrift) og så ut som hun ville stappe et helt års abonnement av magasinet ELLE oppi en viss ELLEredaktørs bakende. Alt fordi hun selger blader som visstnok oppfordret til at alle kvinner skal se ut som Angelina Jolie eller Sienna Miller. Og til en stor viss grad er jeg veldig enig i at alle disse bladene og media ellers er med på å gjøre livet surt for veldig mange som føler de mangler både midje, passelig låromkrets og riktig hårfeste. Men som Siv Jensen sa (hun satt midt i mellom disse to kamphønene...) er det faktisk ingen som blir presset til å kjøpe jentebladene eller se seg blinde på syltynne superstjerner med fyrstikkben. Vi gjør det faktisk fordi vi har lyst! Og når det kommer til sminke, som FETTfrøkena mente var helt forkastelig, så ligger det også til veldig mange jenters natur å ville se ut som noe annet enn febersjuke gutter. Det er dermed ikke sagt at jenter må være slik eller slik for å være jenter, der må det jo få være opp til hver enkelt! La oss få bestemme sjøl! Skulle feministene først bringe det temaet på bane burde de i tillegg i det minste sendt en representant som ikke er duggfrisk og porselensskjønn uansett når på døgnet du måtte møte på henne.

Jeg kaller meg mer enn gjerne feminist. Men i min verden gir det meg retten til å kunne være jentete. FE-MI. Det betyr at jeg kan komme til å ta vare på meg selv, shoppe bort mesteparten av lønna mi en gang iblant, gå i skjørt når jeg føler for det, eller pynte meg litt ekstra når jeg ønsker. Feminisme for meg er nettopp det å se forskjellene på gutt og jente, og sette pris på dem. Jeg brukte en time sammen med lillebroren min i går, på å jekke opp bilen min og skru av hjulet for å lære hvor bremseskivene satt og hvordan de skulle se ut. Jeg stod der i pappas knalloransje jakke med så mye refleks på at jeg kunne lyst opp et lite diskotek,- og følte meg fullstendig idiotisk. Ikke var det det minste interessant, og jeg merket at jeg elsket det faktum at jeg har en bror som synes det er gøy å gå løs på bilen min en gang iblant og ordne det som skrangler eller skaffe det som mangler. Takk og lov for at de fleste gutter vil ta seg av å sløye makrell i en time etter fisketuren, eller at de med glede legger gulv, bærer stein og måker snø. Det betyr da ikke at jeg ikke kan gjøre det dersom det trengs, eller at jeg ville blånektet dersom jeg ble spurt om det- det er bare det at jeg synes det er drit kjedelig. Jeg forstår at desto mer jeg kan av alle slike ting, desto sterkere og friere står jeg til å kunne gjøre alt selv. Men værsåsnill, alle rødstrømper- ikke kom og forlang at vi jenter må og skal gjøre det samme som gutta, bare fordi vi liksom skal være likestilte. Det blir jeg bare sur av å få slengt i trynet. Jeg forlanger å bli møtt med like stor respekt som menn, samme lønn for samme arbeide osv osv, men derfra og ut blir jeg ikke sur dersom jeg og menn ikke blir sett på på samme måte. Det at de to kjønnene er forskjellige betyr da vel ikke at noen av oss er mer eller mindre underlegne for det.

Jeg tar gjerne klesvask, middagslaging og støvsuging i bytte for staking av sluket, plenklipping og peiling av olje. Jeg takker for at jeg slipper å verve meg eller reise i krig, og tar heller på meg rollen som den som lapper sammen et kne eller et par ullsokker for den del.

Go ahead - Shoot me.

ps.: Flere kvinnedagstanker her....