13. juni 2006

Enslig, ung kvinne søker svar...

Rett rundt hjørnet ligger sommerdagen som sangen så fint forteller er min. Jeg beveger meg på enden av mitt 24. år, det året som gav meg følelsen av å se ungdommen forsvinne i det fjerne, men som allikevel beroliget meg med at jeg iallefall ikke var 25 år enda. Men de snart 365 dagene som 24- åring har forsvunnet som dugg for sola, og det er ingenting jeg kan gjøre med det. Det eneste jeg lurer på er om jeg har fylt disse dagene maksimalt. Svaret er vel et åpenbart 'nei'.

Jeg gjennomgår en liten identitetskrise om dagen. Plutselig går det opp for meg at jeg enda en gang ikke har snøring på hva jeg vil gjøre fremover - og tanken på denne utdannelsen som ligger bak meg, og som jeg så gjerne skulle latt være å brukt så innmari masse penger på, holder på å drive meg til vannvidd. Alle disse som sier at jeg kan bruke den til sååå mye annet enn å stå bak et kateter, må gjerne føle seg fri til å utdype det. Jeg vet nemlig ikke hvor jeg skal snu meg når jeg står der om et års tid med tittelen i lomma, lånekassen på nakken - og resten av mitt såkalte liv vinker der fremme på meg.

Jeg besøkte en vennine her om dagen, og med bena plantet godt oppunder meg i sofaen hennes gikk det opp for meg at jeg må være verdens mest ustadige person. Hun så på meg og svarte at det hadde hun da visst lenge. Hun er den tredje personen som sier dette, og i det øyeblikket slo det meg med full styrke. Alle andre har sett det- bare ikke jeg! Jeg har alltid sett på meg selv som en avbalansert, jordnær og gjennomtenkt person, og så slår det meg med midt i fleisen at det ikke er tilfellet i det hele tatt. Jeg roter rundt i blinde, bestemmer meg for det ene i det ene øyeblikket - for så å ha en helt ny plan uka etter. Jeg skifter mening raskere enn jeg skifter et par sokker.

Nå er det kommet til det punktet i livet (utenom berg-og-dalbane-årene, også kjent som puberteten) der alt rundt meg forandres så utrolig mye. Venner gifter seg, flytter inn i nysnikra mønsterboliger og blir foreldre. De legger studietida bak seg og betaler på hus-, bil- og studielån til de mister både nattesøvn og matlyst. De skaffer seg fast jobb og får et liv som innebærer å legge seg før 22:30, stå opp før hanen galer, samt være sikre på at de har melk i kjøleskapet til minstemanns frokostblanding dagen derpå. Og jeg befinner meg helt utenfor deres gode selskap. Ikke kan jeg diskutere melkespreng eller det ekstra rommet over garasjen. Ikke vet vel jeg hvordan det kjennes ut å krype til køys og finne ut at min bedre halvdel har stukket av med dyna mi, og at han sover med den under, og sin egen over seg. Jeg aner ikke hvordan det føles å slå seg til ro noe sted, og vite at dette meget mulig kan bli stedet man blir sittende på resten av livet.

For et par måneder siden var det fristende å begynne et slikt liv. Nå har jeg -bombe- ombestemt meg. Igjen. Og det er ganske frustrerende! For selv om jeg drømmer om å gjøre andre ting - reise mer, oppleve mer, gjøre andre ting enn å ha en åtte-til-fire-jobb, så misunner jeg samtidig de som har det slik. Det må være så deilig å være "i rute". Mens andres liv tusler og går, slik "normale" liv skal, føler jeg at jeg fortsatt sitter med rumpa godt plassert i en 18- årings tilværelse. Jeg aner ikke om jeg skal se på livet foran meg som et stort eventyr der alt er mulig, eller om jeg skal flippe ut over mangelen på fremtidsknagger å henge jakka på. Hvorfor kan man ikke få litt lenger tid på seg? Hvorfor, hvorfor er jeg snart 25 år, når jeg ikke er klar for å være det?

Og neida - 25 er virkelig ingen alder å gremme seg over. Det er bare det at når jeg ser andre på min egen alder vite hva de driver på med (eller iallefall later som de gjør det), så trøster det aldersutsagnet meg like lite som det der folk forteller meg alt jeg kan bruke lærerutdannelsen min til. Uten å egentlig fortelle meg hva jeg kan bruke lærerutdannelsen min til!

14 kommentarer:

Anonym sa...

Oioioi, her må jeg svare.... Jeg tror du tenker for mye, Marianne. Du må huske at livet er NÅ. Det blir slitsomt å spekulere så veldig mye om fremtiden. Jeg skjønner at du må ta noen avgjørelser, og at det er vanskelig å bestemme seg, altså.
Når du først har bestemt deg for noe og bosatt deg et sted for et år - DA er det vel greit det året, eller? Jeg har selvfølgelig ikke noe mirakelsvar til deg, men har du ikke den ringeste peiling på hva du har lyst til hvis du kan velge på øverste hylle og legge all fornuft til side? Sånn - jeg måtte bare leke litt psykolog.

Anonym sa...

Randisuperpsykolog...:)Ej trur litt ta det so e problemet e at ej e so dritlei ta dissa eittårsåra - eitt år her og der, pakke opp og pakke ned, finne plass å bu - for so å flytte ut igjen ette et år so føltes ut so det varte like lenge so et dassbesøk.

Og hvis ej kunne velge frå øverste hylle... uten å koble inn fornufta (no prøva ej hardt her ej site) so he ej faktisk ikkje peiling.

Ka du teke i timen? Som du kanskje forstår trengs her fleire konsultasjona.. Thanks for at du kommentera Randi! Du e COOL ass;)

Anonym sa...

ja...å skrive en komentar til dette innlegget er..tja..skummelt! for, om du ser på oss "fastgrodde" som en blanding av noe veldig skummelt, men også som superidyllisk..såå...jaah..? ikke så greit det der.
og, selv om jeg er 25 år, gift osv..så er det KUN jeg i min venninde gjeng her som er det! De andre har historie på historie om hvor de har reist, opplevd og erfart, uti den vide verden,frem til de var nesten 30..før de fant en kjekkas rekende på ei fjøl, og fikk unger som 33 åringer. det er jo ikke no fasit på hvordan livet skal være, det er jo sånn man lærer..learning by doing!
dlihnnug

Agnetha sa...

Jeg må bare spørre om jeg er en av de tre som allerede har fortalt deg at du er litt ustadig? :) jeg har tenkt det nemlig. Men det som er så fint med deg Marianne er at i morgen eller neste uke, så lever du livet akkkurat nå, og tenker ikke alle disse tankene like hardt lengre. Du er flyktig, men en ting er sikkert, du har meningene dine på plass! Jeg tror du vil bli politi jeg. Det er hva jeg tror. Og hvis du har lyst til å reise mer eller være fri fugl, kan du være det litt til og fortsatt nyte det! Etablert blir du fort nok - og husk; du har mange venner som IKKE har 9-4 og gulping på stereoanlegget-liv også! :)

hilsen meg da!

Anonym sa...

Som en velsprengt ettbarnsmor med TRE!!! mnd igjen av svangerskapet, sier sei æ berre... Din dag kommer... Vær sikker på det du din virvelvind!!;)

Anonym sa...

Mine kommentarer og psykologuttalelser er selvfølgelig helt gratis.
Hvis det er politi du vil bli, så søker du på politiskolen til neste år. Der tror jeg det trengs en med pedagogisk utdannelse, gode journalistiske evner, som er morsom, fantasirik og super å dra på worldtour med. Jeg tror de kommer til å bli hoppende glad for å få søknad fra deg!

kissa sa...

Du kan bli flyplass! D tror eg e tingen. Eg tenkte på å bliferjesamband. Evt. aldri lærer. Sjøl om eg har brukt 4 år på den ekkle skolen. Ikkje stress du, for d kler deg ikkje :) Sjøl om alt kler den smukke ;)

marianne sa...

Kjære godtfolk, dokke e go' å ha asso.

Agnetha: Du va nr. 4. Takkskarruha.

Gunnhild: Ej synst ikkje DOKKE "fastgrodde" so du so fint kalla det, e skumle da-a!:)Dokke oppi dalen der e jo meir driftige enn ej nåkren gonga kjem til å bli:D Ka e best, liksom: en haug med usannsynlige drømma en aldri realisera, eller litt mindre nåkren - som pinadø ser ut til å gå i oppfyllelse kvar gong...?:)

Berit: Du kjeme til å verte so sinnsjukt svære dinne gongen du, dersom det du he sagt til mej stemme..:D Einaste du kan glede dej over, e at dersom dinna tida mi kjeme da, so kan du få le rått ta kordan ej kjem til å sjå ut. Its not gonna be nice! :D

Randi: Ej e glad førr at du e gratis. Agnetha fekk mej nemlig til å drikke opp ALLE pengane mine på tur, og drog mej me på all mulig galskap; dinna elefantridinga og strekkhoppinga og raftinga og alt ditta der.. Ho lot ikkje nåke være uprøvd ksla ej seie dej.. Dinna jenta asso. Ka kan ej sei.

Men du og døtra di he nåke i ditta politigreiene... Ej verte berre litt redde ta å tenke på det. Nåkren so vil analysere den..??

Kristine!! Ej elska dej. Ååå, takk for at du ikkje vil verte lærar helder. Kanskje vi skal starte nåke? Evt. ferje OG flysamband??

Agnetha sa...

Hvis politiskolen skremmer deg, er det kanskje akkurat det du skal gjøre? :) jeg mente ikke å bli nummer fire...merker at jeg ikke er like psykolog-festlig som morra mi akkurat her, men jeg må si det at hu har rett i en del ting.. ha en fin dag snuppa!

Lotte sa...

Hei.. Hallo..? Plass til flere i båten din?
Du beskrev tankene mine veldig veldig godt her nå, Marianne. Jeg er nok MINST like ustadig som deg og ANER ikke hva jeg skal ta meg til, mens livet surrer og går. Driver nå og tar litt skole her og jobber litt der, men vet da sør'n hva det skal bli av meg til slutt. Men er det egentlig så viktig?
Alle er så opptatt av hva MÅLET mitt er, men når sant skal sies så har jeg ikke noe spesifikt mål akkurat nå.
Lite ambisiøst, kan kanskje vitne om et surrehue som ikke vil noenting, mens problemet er heller at jeg vil FOR MYE på én gang..
Akk, jeg kunne holdt på i timesvis uten egentlig helt å vite hva det er jeg prøver å si.. Der har du meg i et nøtteskall.

Ønsker deg all verdens lykke, og håper vi sees i Oslo om ikke så altfor lenge. Hadde vært deilig å snakket med en likesinnet. :)

Eirin sa...

Marianne, kan du være så snill å komme til Bergen snart??? Jeg kjenner et enormt behov for å dele denne klagesangen med deg. Jeg kjente meg så syko igjen i ABSOLUTT ALT!

marianne sa...

Ameeen!! AMEEEEN!:D Å, tuusen takk! Ej kan ikkje få begynne å beskrive kor deilig det e å høyre at andre he det på samme måten! Ej kjeme til Bergen i slutten ta juni, Eirin, skal i bryllup, og trenge kanskje en plass å krasje..:) Uansett skal vi sjåast då! Hvis du e der, sjølsagt.

Og Lotte - vi he også en date. Ja, ej trenge vel strengt tatt en date me alle so he kommentert her:D Men, å-å-å, det e deilig å høyre at det ikkje berre e mej so site og stirra i veggen og lure på ka en skal ta sej til. Det va forresten utrulig bra sagt det du skreiv, Lotte: at du he alt for masse du he lyst til å gjere. Det e nemlig litt ta problemet me mej me fann ej ut når ej las det.

Nei, førr en fin gjeng asso. Førr en fiin gjeng! :) Ej e velsigna me gode venna. ALLE ta dokke!

Arnt sa...

Velkommen i klubben... Det er bare stas å bli gammel og fri:) Kan fremdeles gjøre det man vil uten å ta hensyn til noen, og ha råd til det attpåtil:) Ellers kan jeg ikke bidra med så mye når det gjelder melkespreng...

marianne sa...

Du he no rett i det da, Arnt...! Kjekt å sjå at du stikke innom her da!!:) Gler mej til å treffast igjen, om to små veke.