7. desember 2005

Juletabbe...

I romjula legger vi her hjemme alltid opp til én kveld der vi forteller hverandre personlige tabber fra året som har gått. Igjennom hele det forbipasserte året har vi alle sammen vært flinke på å skrive ned tabbene våre i små notatbøker, evt. har vi latt venner og kjente som opplevde tabben på en bedre måte enn oss selv, få skrive den ned for oss.

Når kvelden endelig kommer, 4. juledag, benker vi oss i stoler, sofaer og på gulvet foran peisen. Vi har all verdens av godsaker foran oss, og juleølet bruser livlig i glassene. Så tar moroa til. Pappa begynner, og så går det videre nedover i alder. Min to år eldre bror er som regel høydepunktet, og dersom det i tillegg viser seg at han har dummet seg ut sammen med vår yngste bror, har vi virkelig fått jackpoten. Da blir det garantert livlig i stua. De går ikke av veien for å la oss oppleve situasjonen gjennom ellevill miming, kraftige bevegelser og evt. veldig naturtro audioetterligninger. Mens sneen laver ute, kan de som går på veien og ser inn stuevinduet vårt denne kvelden, se hele familien Nærø i skjønn forening, som ler, tørker tårer, slår seg på lårene, og nesten brekker seg i latterhikst. Ja, det kan kanskje virke så juleromantisk at de som kikker inn brekker seg også.

Ok.

Opp med hånda de som trodde på det. Skam deg. Det var ikke litt sant en gang. Jeg visste bare ikke hvordan jeg kunne bringe Mira Craig inn i julekalenderen på en subtil og logisk måte. Nå ser jeg at jeg egentlig driter litt i det... For det går ikke an å styre utenom tabben alle snakker om. Mira Craig som åpnet for Fugees 4. desember i Oslo Spektrum. Mens hun skravler rundt med sangen "Boogeyman" bestemmer hun seg for å foreta et stagedive i det øyeblikk låta tar en liten kunstpause. Og tuuusen takk for den lille pausen der alt er stille. Der får man nemlig med seg hver minste lille detalj i det hele Mira går i betongen, utløser et dumpt "aouff" og knuser kneet. Ja, det er stygt å le av noen som knuser kneet sitt, men jeg kan ikke, kan ikke, kan ikke la det være. Det kunne ikke resten av Spektrum heller hørtes det ut til... Dette viser bare at stagedive er upassende i visse tilfeller,- iallefall der en spiller annen musikk enn hardrock, eller i lokaler som er så mørke at du ikke ser at tilhengerskaren din ikke teller flere enn 3 fjortiser. Som ikke hadde hatt krefter nok i pipestilkene sine til å ta i mot deg uansett.

God bedring med kneet, Mira, og takk for inspirasjon til dagens kalenderblogg. Det begynte å gå tomt her. Og så kom du.

Hele seansen finner du her: http://www.nrk.no/kanal/nrk_p3/5293493.html

-Marianne-

6 kommentarer:

Eirin sa...

Jeg trodde på deg helt til jeg hadde lest sånn ca halvveis. Så kom tanken om at dette var litt for utrolig til og med for familien nærø:D
Ah, mira mira mira. Helt utrolig at det går an.

Liv Jorunn sa...

Jeg tenkte med meg selv at det fins mange rare familier med utrolig sære tradisjoner...også tenkte jeg at jeg kanskje kommer fra en kjedelig familie som ikke har slike tradisjoner...

Anonym sa...

ååå! jeg som satt og lo for meg selv og tenkte: der ville jeg GJERNE vært flue på veggen! meen..den drømmen ble jo knust..kunne du ikke bare la meg tro på dette ? :) arti arti..

Anonym sa...

Jeg trodde på det, og synes det var genialt.

Anonym sa...

Pøh.. Det er itj nå tull nei.. Innrøm det Marianne! Og det er itj berre 4 juledag. men kvar gong dokk samles. Har nå æ hørt...:)

marianne sa...

ok... no e ej litt flau. men tatt i betrakning at det e monge som lese bloggen min, som ikkje fullt ut kjenne familien Nærø, ser ej at det kan være sjanse førr å tru at vi drive på me slikt.

her i familien e det nemli sånn at vi gjerne gjer narr av kvarandres flause, men ikkje søren om vi kjem me dei sjøl!:D

må være meir usannsynlig neste gong. waaaay more...:D