Fikk du julefisken...?

I gamle dager, lenge før kjøpesentrene var klare for julehandel i slutten av september og syltaflesket kunne kjøpes på Kiwi, hadde folk en helt annen tid frem mot jul. Ofte hadde de spesielle merkedager der de gjorde det samme hvert år. Selv om adventskalenderen vår går fra 1. desember, og jeg allerede har sagt farvel til november for denne gang ... så må vi en liten tur tilbake til i går allikevel. Siste dagen i November var nemlig en av de første mange merkedager frem til jul, og ble kalt Andres eller Andersmesse. Denne dagen var oppkalt etter fiskeren Andreas fra Bibelen, og på primstaven ble dette merket med en fiskekrok. Primstaven var kirkas måte å fastsette de bevegelige høytidene på, for et folk der mesteparten hverken kunne lese eller skrive før langt utpå 1800- tallet.

30. november varslet begynnelsen på julefisket, som også hadde mange regler og varsler hvis det skulle bli vellykket. Blant annet skulle mennene helst ikke møte kvinnfolk eller katter på vei til båtene denne dagen, da ble det regnet som uflaks og de ville få lite fisk. Dersom den første fisken som bet på i tillegg klarte å sno seg av kroken, kunne man likså gjerne gi opp hele greiene og reise hjem igjen. Og stakkars den som telte fisken før fisket var ferdig! Det ble regnet som mest uheldig av alt.

Best var det dersom fiskerne så en flokk med kråker eller en ørn, det betydde at de ville få god fangst. Julefisken var en del av de gamle katolske tradisjonene. Da var det påbudt med faste foran julehelgen, og fisk var en del av det man kunne spise. Nå kjenner jeg derimot til flere som bruker torsk som selveste julemiddagen, og selv om jeg ikke helt kan forstå fascinasjonen tenker jeg noen oppe i Surnadal nå begynner å kjenne trangen etter den hvite fisken.

-Marianne-