17. september 2005

Mr. Charming 2005

Når jeg flyttet hjem fra Bergen til sommeren kunne jeg ikke unngå å legge merke til familieforøkelsen nede i huset mine yngre brødre disponerte. Inne på sofaen kunne en hver dag finne en slye av et katteskinn som låg og drog seg i alle tenkelige posisjoner. Jeg har aldri vært noe særlig glad i katter, og holdt meg borte fra denne også. De liker ikke meg, og jeg liker ikke dem.

"Ka han heite katten da..?" spurte jeg brødrene mine en dag vi satt ute og så på denne haugen av pels. "Hiv" sa Gudmund. "Hiv?!" sa jeg. "Hiv" Sa Borgar, og nikket samtykkende i retning av dyret som nå satt med ørene på stilk og iakttok en av endene like ved. "Dokke kan no ikkje kalle katten førr Hiv vel!" sa jeg på samme måte som jeg så ofte før hadde reagert når kaniner, høner og griser fikk navn som Speed, Fat mama, Ugly, Trash, Puke og lignende. Men den konstruktive kritikken fra min side lød for døve ører.

Historien om Hiv begynte baki tomta, som vi her hjemme kaller det. Her har vi de siste åra solgt unna jorda, og det har resultert i et koselig byggefelt med haugevis av hvinende unger og brølende foreldre. Og katter som Hiv. "Han tilhørte familia til ei ta vennindene hinna Kirsti (yngstesøstera vår) so budde bak i tomta, og når dei flytta so lot dei na berre bli igjen her. So kom han no hit da, og so tok vi no na inn. Og so he no han berre vorte her. E so gale veit du. Stikke av frå kattej sin på dinna måtej." På dette tidspunktet sprang Hiv rundt som om noen hadde smurt sennep i rumpa på den. Den var høyt og lavt, oppe i trærne, så nede på bakken. Hoppet rundt på singelen så det bare spratt. Krummet rygg og la seg flat, smøg seg i det ene øyeblikket for så å skyte fart i det neste. På en merkelig måte fikk jeg assosiasjoner til EM i Diskodans. "E kje han rektige?" spurte jeg. "Nei, det e nettopp det so e so kult! Han e en skikkelig Jackasskatt! Søren mej råaste katten nokrengong!"

Nå har Hiv installert seg her hos meg, mamma og pappa. Tvillingene flyttet plutselig på folkehøyskole, og katten forstod nok ikke helt hvor de ble av disse som behandlet ham "hardt, men kjærlig". Så nå har han tatt inn her. Egentlig tror jeg Hiv er homo. Han bruker to timer på å stelle seg før han skal ha en halvtime på øyet, og så er den så kosete som bare homoer kan være. Nå har den ligget på fanget mitt i en merkelig stilling den siste timen, og krevd oppmerksomhet mellom tastetrykkene. Jeg har aldri vært borti en sånn katt før. Den sjarmerer alle i sin vei. En dag fant jeg et lite fjell av bokser med kattemat i kjøkkenskapet og jeg og mamma konkluderte med at pappa måtte ha kjøpt dem. Pappa har ALDRI kjøpt kattemat før. Her har det gått i "No ete du det du he der, elle so e det rett ut!"

I sted møttes de to i gangen: "Nei, no fe du ha dej en tur ut Pus!!" Ytterdøra åpnes. Lang pause. Ytterdøra lukkes. "Neeivel."

Kirsti kom en dag i sommerferien med nyheter. På MSN messenger hadde hun som eide den lagt ut følgende fellesmelding bak navnet sitt: "Pus, kar e du? Saaaavna dej!" Gudmund som ikke ofte blir streng i maska, rynket øyebryna og gløttet bort på Hiv som lå under skrivebordet og bet på ledningen til printeren. En gjeng kamerater satt rundt og lurte på om katten snart ville gnage seg gjennom og få smake på "elverkets blå karamell" eller om den ville gi seg mens lek og ledning fortsatt var god. "Katten ho en gong kjente, e død. Det e her han høyre til no!" Og man kunne klart se at Gudmund hadde knyttet sterke bånd til pelskladden. Med kjærlig hånd grep han etter den. "Hiv!! Ha dej ut og drit no!"


-Marianne-

PS: Grunn til å feire! Jeg har hatt besøkende nummer 500 på sida mi i dag! OG jeg har kjøpt min første bil! Hurra!

Ingen kommentarer: