Hjemme best...

Til bestemor...

I morgen drar jeg nedover på Østlandet. I helga mistet jeg nemlig bestemor, som bodde på Hadeland. Så på fredag er det begravelse. Det høres vel fælt ut å si det, men jeg gleder meg litt. Når alt kommer til alt har vi vel god grunn til å være glad for hvordan tingene endte for bestemor. Hun fikk være hjemme til siste slutt, i huset der hun oppdro mamma og hennes åtte søsken. Hun hadde det ikke vondt, men dro bare pusten en siste gang, og "flyttet"... Det blir fint å møte slekt igjen, og høre mamma og tantene mine minnes moren deres. Det blir gjerne gråt og latter pent flettet sammen da.

Jeg gleder meg også til å komme tilbake til Hadeland, denne gangen i vinterdrakt. Dette var barndommens sommerparadis, med markjordbær borti bakken og illsinte kuer på beitet "Benteru". Hvordan det vil føles uten bestemor der har jeg ikke helt klart å innstille meg på enda. Det blir nok veldig trist når vi står der i tunet i morgen kveld, og hun ikke kommer ut og møter oss og sier "Ååå, men så voksne dere har blitt! Næi harru seeett!" Jeg tror allikevel at jeg skal møte henne igjen en annen dag, og det trøster stort.

I natt er det selvsagt meldt snøvær over all fatteevne, og det ser jeg og mitsubishien virkelig fram til. Ingenting som en rusletur nedover dalene på slapseføre. Jeg har vært på bensinstasjonen og kjøpt "Kjetting på boks", klister som skal sprayes på dekkene og visstnok gi bedre veigrep. Høres helt tåpelig ut for meg. Hvordan kan noe klistre seg til et vått underlag? Men jeg stoler heller ikke akkurat på at helårsdekkene mine klarer brasene på egenhånd. Boksekjettingen har med andre ord mye å bevise og en god del tungt arbeid foran seg.

Ønsker bare alle en fin helg jeg.

-Marianne-