13. desember 2005

Svart senker natten seg...

I skrivende stund er det tre minutter til den 13. desember. Det er Lucianatt. Jeg har nettopp stått opp igjen etter at jeg la meg for en drøy time side, og sitter her i pysjen foran skjermen. Det gikk altså som jeg spådde. Hadde liten tro på at jeg skulle klare å sovne, selv om jeg var stuptrøtt og bare lengtet etter å lukke øynene. Skuffelsen var stor da jeg våknet etter noe som føltes som en evighet senere, snudde meg mot klokkeradioen og såg tallene lyse røde i mot meg og kunne konstatere at jeg sov, å jada,- i ca. 45 minutter.

Nå har jeg det derimot greit. Tre mandariner ligger på bordet fremfor meg, Chris Rea kjører hjemover mot jul, og jeg har som intensjon å ta kraftig igjen for at jeg hoppet over luke 12 i kalenderen.

Som liten var det alltid så mange flere dager å glede seg til enn det er nå. Da hadde vi dager for å gå julebukk, dager for julefest, og ikke minst denne dagen midt i adventstiden. 13. desember var ikke bare 13. desember. Denne dagen trådde Lucia frem i hver krok, i den hvite kjolen med det røde båndet og lysene i det lange håret. Vi så henne på bussen, eller i baksetet på en helt vanlig stasjonsvogn som skled forbi oss. Hun sang av hjertens lyst på gamlehjemmene, så eldre og pleiere satt med klumpen og peppernøtta i halsen. Hun fløt rundt hyllehjørnene på 'Sveins Lavpris', med kjolen stikkende ut under en gedigen dunjakke. Og overalt hvor hun kom nynnet hun alltid lavt på en sang.

Natta går tunge steg
kring hus og låve
Sola ho gjekk sin veg,
jorda må sove
Brått her i stova vår
lys over mørkret rår
Sankta Lucia, Sankta Lucia


Og selvfølgelig kjenner vi historien. Eller gjør vi? Husker du annet enn hvor krevende det var å holde lyset rett, unngå stearin på lakenet eller brente øyebryn? I såfall, let me remind you: Lucia levde fra ca. 286 - ca.304, og de historiske opplysningene om henne er sikre. Legendene er derimot mange og usikre.

Hun var født på Sicilia i Italia til rikdom, fjas og stas, men valgte det bort for at hun istedet kunne hjelpe de som trengte det mer. På den tiden ble de kristne forfulgt og drept, og en variant av historien forteller at Lucia hver kveld snek seg ut gjennom byens porter og til en grotte der mange av de som var forfulgte hadde gjemt seg. Lucia kom inn i grotten med lys i håret, mat i kurver og alltid nynnende på en sang slik at de visste at det var hun som kom.

For å gjøre historien kort ble Lucia avslørt av en sjalu mann som hun ble bortlovet til, men som hun klarte å unnslippe fra. Etter utallige henrettingsforsøk som ikke fungerte, ble hun tilslutt drept da de hugget hodet av henne. Da ryktene om Lucia spredde seg begynte folk å tenne lys og brenne bål til minne om henne.

Luciadagen,- og ikke minst kvelden i forveien - var før i tida den mest spennende i hele førjulstida. Denne natten, som i følge gammel tidsregning var den lengste, trodde man at alle onde makter var utendørs for aller første gang i jula. Utpå ettermiddagen forberedte man seg til kvelden og natta, for etter mørkets frambrudd skulle ingen være utendørs. I forveien hadde mennene på gården laget mye tjære, og den brukte de til å male kors over alle vinduer og dører i hus, fjøs og stabbur. Det hindret nemlig det onde i å komme innendørs. Når mørket så falt på benket man seg inne. Ingen gikk utenfor døra for å gå på do en gang.

For jentene som ikke turte å "kle stolen" 6. desember, fikk de en ny sjanse Luciadagen. Denne dagen kunne de etter frokost gå inn på rommet sitt, ikledd Luciaklærne og med et eple i hånda. Ingen skulle vite om det, men der kunne de skrelle eplet i en lang remse, for så å kaste det bak ryggen. Når de snudde seg ville skrellet ha formet en bokstav,- forbokstaven i navnet på den de kom til å gifte seg med.

Jeg får vel gå og prøve senga igjen. Hvis ikke søvnen snart melder sin ankomst er jeg redd for at dette virkelig kan bli årets lengste natt, i allefall for min del. Ha en fin Luciadag!

"Mørkret skal rømme snart
frå våre dalar"
Høyr slikt eit underbart
ord som no talar
Då skal ein dag på ny
stige or morgonsky
Sankta Lucia, Sankta Lucia

2 kommentarer:

Anonym sa...

Hva du vet, Marianne!

Anonym sa...

Ja..jeg har tatt oppgaven med å føre tradisjonene videre,-veldig seriøst! Så derfor har vi bakt lussekatter så det renner av vinduene hjemme hos oss :)

kjempe godt! kan anbefales.

Gunn
hild