Juleferie...

Mine tre yngre brødre har kommet hjem til jul, og går her og lusker. "Ej gleda mej sånn til å kome heimatte ej no, at ej trur ej konde dauda" sa den ene dagen før de kom kjørende. Jeg gledet meg noe helt enormt til å få de inn dørene. Nærøya ble brått stille i sommer, da de alle tre brøt med de egentlige planene for høsten, og stakk av på folkehøgskole.

Jeg har alltid hatt det slik jeg også. Utover høsten begynner den å komme snikende denne følelsen av å snart skulle reise hjem, og dess kaldere det blir i været, dess flere fugler som kaster seg på chartervingene til sol og sommer langs Afrikas kyst, dess mer stiger juleferietrangen hos meg. 8 år har jeg bodd hjemmefra, og dersom jeg virkelig prøver å huske etter, kan jeg huske hver enkelt reise hjem til jul. I bil over Fursethfjellet fra Høgtun. Det kunne være snefritt på folkehøgskolen, men når vi kom over fjellet åpenbarte vinterlandet seg og gav oss følelsen av å være på sledetur istedetfor inni en sliten gammel holk med dårlige vinterdekk.

Jeg kan huske turene med hurtigruta fra Kristiansund. Og fra Bergen. Som oftest grov sjø og ikke annet å se enn skummende bølgetopper fra avreise til ankomst. Jeg husker bussturene jeg har tatt de gangene Hurtigruta har virket for langtekkelig. Selv om differansen i timer som oftest har vært stakkarslig liten, føles det bedre å kunne se at man forflytter seg i det minste. Bussturer med Nor-Way bussekspress der sidemannen snakker i ett fra Bergen Busstasjon og til Førde, snorker i en halv time, for så å snakke videre til du går av. Men da gjør det ingenting, for da er du hjemme. Mamma har ferske horn og kakao klar, pappa som henter og bærer bagasje, som smilende spør hvordan det går for så å ikke ha mer å spørre om der og da egentlig. Alt ved det normale. Juleferie.

Nå er det to dager siden brødrene mine kom. Ved middagsbordet kom kommentaren fra den ene og de to andre samtykket hjertelig. "Ej gleda mej sånn til å fare nedatte ej. Ej va so dritleide ta å vær der, men no kjenne ej at ej savna det nåke helt vannvitti..."

Og uansett hvor deilig det er å komme hjem til jul, og hvor skjønt det er å sovne på sofaen i en julepyntet stue,- så kjenner jeg igjen den følelsen også. Alt i alt må jeg si at jeg har vært fryktelig heldig som har kunnet hatt det på denne måten. Det å glede seg så hinsides til å komme hjem, for så et par timer senere glede seg til å reise igjen, tyder på at jeg har hatt det bra der jeg kom fra og dit jeg reiste til.

God tur hjem!

-Marianne-