26. november 2005

I begynnelsen...

...ble jeg litt sjokkert og varm. Så ble jeg en smule frustrert og litt bekymra. Nå har det gått over. Og jeg rødmer (kledelig, vil jeg mene) i all enkelhet her jeg sitter. Du har ikke snøring på hva jeg snakker om og det er ikke så rart. Noen har nominert meg til "Gullbloggen",- kåring av den beste bloggen på nettet. Innimellom godt over 150 andre nominerte bloggere finner dere, ja nettopp,- meg!

Med en gang jeg fant ut at jeg var med på denne listen ble jeg altså litt småbekymra. Litt redd for at hele verden skulle ta seg en tur inni posen med småblogt, rote rundt, ta på alt for så tilslutt å tenke at dette var da heller sørgelige greier. Nå ser jeg at det kanskje var litt vel høytpåstrå og tro på den rene pilgrimsvandring her inne, for telleren min har ikke aksellerert noe nevneverdig siden nominasjonen. Men jeg følte meg med ett litt sånn som Whitney Houston i "The Bodyguard" (jeg forventer ikke at dere skal huske den altså), der en eller annen syking har sneket seg inn på soverommet hennes og lukta på håravfallet hennes eller noe i den dur. Bloggen min er litt sånn som soverommet til Whitney føler jeg. Det er greit at venner, venners venner og familie med deres familier og så videre kommer innom, men alle andre vil jeg helst ikke vite om, dersom de først har sneket seg inn der. Det er ikke det at jeg er redd for fremmede, bare for fremmede som kanskje forventer at bloggen skal være skikkelig heidundrande 'gullbloggmateriale'.

Så lurer noen kanskje litt på om jeg har forstått poenget med internett? Og om jeg kanskje burde vurdert å skrive personlig, postsendt tidsskrift i stedet, siden jeg på en måte sitter på en åpen eng med ingenting rundt meg, og vegrer meg for at mennesker skal få lyst til å komme inn. Da må jeg bare si at det har gått over. Nå er jeg bare veldig beæra og overrasket over at noen har tatt seg tida til å nominere marianneslund! Jeg takker og bukker atter en gang, og ser at det er andre gangen denne uka jeg driver på med slike ting. Takking og bukking altså.

Og så skulle jeg så inderlig ønske at de nominerte fikk oppleve en skikkelig 'Gullbloggen'-fest, med fancy kjoler og oppsatt hår, chæmpain in the hænd og sveving opp en rød løper. Det hadde vært skikkelig stilig og høre noen si "og de nominerte er...", mens en fikk sitt eget hjørne på tv-skjermen (det hadde dog blitt lite, siden 'åpen klasse' som min blogg kom under, sikkert hadde 100 nominerte), smilt fint til kamera og spilt åpenbart glad og ikke-overasket-i-det-hele-tatt når nerdedama på raden foran meg stakk av med prisen. Svare innpåslitne journalister at jeg ikke hadde regnet med å vinne uuuuansett, mens jeg kjente takkeliste over 3 A4 -sider gnage inni bh'en. Finne ordene "jeg vil takke mine foreldre for inspirasjon.." avtrykt på ene puppen når jeg senere tar arkene ut og kaster dem. Det hadde vært noe det!

Takk for at du leser bloggen min! Og tusen takk, du som nominerte meg. Var det du Aggie??(Isåfall venter det BANK!!!) hehe.. neida.

-Marianne-

5 kommentarer:

Anonym sa...

*ApplausApplaus* jasså,jasså,jasså..ikkje verst! Imponert, imponert!:)

Lotte sa...

Så stas!! :) Gratulerer med velfortjent nominasjon!

Agnetha sa...

VANT DU???? Så utrolig kult!! HVEM har meldt deg på, det er det jeg lurer på:) det er altså ikke meg, hadde det vært det hadde jeg skrytt hemningsløst av god smak od teft akkurat nå!

Agnetha sa...

Ånei, men du er nominert..*trekker seg stille tilbake* :)

marianne sa...

Uff da... Nominert aggie, nominert;)
Og det va ikkje so innmari vanskelig å gjer det heller he ej funne ut.. So det va nok en del rævva blogga so havna på den lista trur ej;)