28. mars 2007

Det eneste som er

kjipt med å pendle til Volda, er morgener som denne. Opp klokka 6:00, vri søvnen ut av kroppen mens den ber innstendig om å få ligge et kvarter til. Kjøre i noe som må ligne farlig nært på fyllekjøring, halvsove på ferja og konsentrere seg om å holde min side av veien de siste svingene inn mot høgskolen. For så å møte smilende, hilsende klassekamerater i motsatt retning, og få en snikende mistanke om at noe er i gjære. På døra henger lappen med beskjed om at tre timer dans er utsatt til over påske. Influensaen mange i klassen har stridd med siden Bjorlituren, har tydeligvis gått til angrep på læreren. Trodde hun virkelig hun kunne slippe unna?

Så da sitter jeg her i stedet. På et tomt bibliotek, og skal ta til på siste innspurten på eksamensoppgaven som skal leveres i morgen. Klokka er halv ni og noen ligger fortsatt hjemme og sover. Jeg skulle ønske det var meg. Egentlig er det en god ting - nå kan jeg kanskje komme meg ut og hjem et par timer tidligere i ettermiddag. Kanskje mens det enda er sol og blå himmel ute. Det har selvfølgelig vært fantastisk vær siste uka, og vi har hatt denne oppgaven om kroppsøvingens egenart hengende over oss. Snart er det heldigvis over. For denne gangen. Våren framfor er fylt av ulike oppgaver, og det er noe som sier meg at når midten av mai er her, kommer jeg til å kjenne biblioteket og kantina like godt som stua og kjøkkenet hjemme.

Reising! Jeg skal ut å reise igjen! Det er så herlig å tenke på... Jeg har søkt om 100% stilling hjemme, samme jobb som forrige gang - samme regla en gang til. Jeg som har vært overlykkelig over tanken på at det snart, snart er slutt på vakter, melder meg frivillig til å kjøre på i mange måneder igjen. Av og til tenker jeg at jeg må være gal... Men det gikk forrige gang, og gjør det vel nå også.

Jeg går og lurer på om det kan være sant; at Rita har lyst til å bli med på tur. Hun har sagt det nå. Sa at hun var klar for å ta seg et vikariat et halvt års tid, og så sette seg på flyet sammen med meg til Sør Amerika. Selv om planene ikke er mer enn på skisseblokka ennå, drømmer jeg om Cuba, Ecuador, Peru, Argentina og Brasil. Om det blir disse, noen av disse eller andre, vet vi ikke helt enda - men samme det. Jeg skal ut å reise igjen!


Ååå, fryd og glede!

5 kommentarer:

Agnetha sa...

Ah. Sukk hjerte:) (men brist ikke)

Agnetha sa...

Jeg unner dere tur jeg! Men det veit du ;)

marianne sa...

Ja-a, det veit ej...:)

Anonym sa...

CUBA! CUBA! ja - vi må dra til Cuba! :) *rita*

marianne sa...

JAAAAAA!:)