... til det som må være verdens mest behagelige måte å møte en ny dag på. Sol. Varm, stikkende, skarp, lav vintersol som fylte hele rommet mitt fra innerste krok til øverste skaptopp. De sterke solstrålene stod rett i øynene på meg, og når jeg kastet blikket bort på klokka ved senga, forstod jeg raskt at de allerede hadde drevet en god stund med å få meg våken.
Jeg visste at rommet mitt sikkert var like kaldt som det pleier å være, men før jeg samlet mot til meg og satte bena på det iskalde gulvet, ble jeg liggende litt under dyna og se på mønsteret fra sola som treffer sjøen utenfor veggen og som gjør at det beveger seg i soveromstaket. Det kjentes ut som sommer. Jeg latet som et kvarters tid,- fantaserte om 20 grader pluss, jordbær og is på et teppe i hagen, tenkte tanken ”steike bra veir ute asso – morgenbad, anyone?” før jeg stod opp og kjente blodet fryse til is mens kroppen min skrek at dette var utilgivelige greier. Jeg sparer nemlig i disse dager strøm på samme måte som gamle folk sparer på brukt julepapir. Dette gir først og fremst utslag i at huset mitt er driiiitkaldt fra det øyeblikk jeg slår opp øynene, og at det er badstuvarmt når jeg kryper fornøyd og – vel, badstuvarm til køys når dagens dag er omme. Jeg fyrer med ved. Usannsynlig mye ved. Jeg fyrer så mye at jeg drømte en natt at pappa kom og fortalte meg at jeg var i skikkelig trøbbel. Jeg hadde drevet uansvarlig fyring, noe som hadde resultert i at veggene var fullstendig tørka ut, at branntilsynet hadde vært på kontroll og sagt at dette ikke var til å tro! Ingen hadde klart noe sånt før i hele Herøys historie! Det hele endte med at jeg måtte flytte alt jeg eide og hadde ut på plenen, og spyle alle husets vegger. Innenfra og utenfra, for å gjenopprette kravet om tilstrekkelig fuktighet.
Etter frokost og litt kvalitetstid med to ”kritisk syke” (les: ”aaau, litt vondt i kroppen, uff, litt tung i haudet, ååå, det står sooo ille til…”) brødre, var det tid for en tur ut. Med musikk på ørene kravlet jeg meg opp på Hornseten, en liten knaus på knappe 170 meter over havet og med utsikt til hver en holme og hvert skjær i kommunen, samt sunnmørsalpene i vinterdrakt innafør. Kaldt, men utrolig flott. Disse vinterne tar jeg gladelig. Kaldt, sol – null snø.
I kveld gikk jeg og søstra mi på kino og såg ”The Holiday” med bl.a Cameron Diaz og Jude Law. Det var så deilig. 2 timer og 15 minutter, en film som ikke akkurat sitter igjen på netthinna, og det beste av alt: en pose smågodt så stor som en sekk med poteter. Sjokolade, masse masse sjokolade, Hey Jude, harde kinoseter – og en følelse av komplett velbehag. Det er skjønt når sånne små ting gjør en glad fra ytterst til innerst.
Alt i alt - en god, god onsdag... Og sola blir iallefall til fredag!
Jeg visste at rommet mitt sikkert var like kaldt som det pleier å være, men før jeg samlet mot til meg og satte bena på det iskalde gulvet, ble jeg liggende litt under dyna og se på mønsteret fra sola som treffer sjøen utenfor veggen og som gjør at det beveger seg i soveromstaket. Det kjentes ut som sommer. Jeg latet som et kvarters tid,- fantaserte om 20 grader pluss, jordbær og is på et teppe i hagen, tenkte tanken ”steike bra veir ute asso – morgenbad, anyone?” før jeg stod opp og kjente blodet fryse til is mens kroppen min skrek at dette var utilgivelige greier. Jeg sparer nemlig i disse dager strøm på samme måte som gamle folk sparer på brukt julepapir. Dette gir først og fremst utslag i at huset mitt er driiiitkaldt fra det øyeblikk jeg slår opp øynene, og at det er badstuvarmt når jeg kryper fornøyd og – vel, badstuvarm til køys når dagens dag er omme. Jeg fyrer med ved. Usannsynlig mye ved. Jeg fyrer så mye at jeg drømte en natt at pappa kom og fortalte meg at jeg var i skikkelig trøbbel. Jeg hadde drevet uansvarlig fyring, noe som hadde resultert i at veggene var fullstendig tørka ut, at branntilsynet hadde vært på kontroll og sagt at dette ikke var til å tro! Ingen hadde klart noe sånt før i hele Herøys historie! Det hele endte med at jeg måtte flytte alt jeg eide og hadde ut på plenen, og spyle alle husets vegger. Innenfra og utenfra, for å gjenopprette kravet om tilstrekkelig fuktighet.
Etter frokost og litt kvalitetstid med to ”kritisk syke” (les: ”aaau, litt vondt i kroppen, uff, litt tung i haudet, ååå, det står sooo ille til…”) brødre, var det tid for en tur ut. Med musikk på ørene kravlet jeg meg opp på Hornseten, en liten knaus på knappe 170 meter over havet og med utsikt til hver en holme og hvert skjær i kommunen, samt sunnmørsalpene i vinterdrakt innafør. Kaldt, men utrolig flott. Disse vinterne tar jeg gladelig. Kaldt, sol – null snø.
I kveld gikk jeg og søstra mi på kino og såg ”The Holiday” med bl.a Cameron Diaz og Jude Law. Det var så deilig. 2 timer og 15 minutter, en film som ikke akkurat sitter igjen på netthinna, og det beste av alt: en pose smågodt så stor som en sekk med poteter. Sjokolade, masse masse sjokolade, Hey Jude, harde kinoseter – og en følelse av komplett velbehag. Det er skjønt når sånne små ting gjør en glad fra ytterst til innerst.
Alt i alt - en god, god onsdag... Og sola blir iallefall til fredag!
4 kommentarer:
Hei Hei
Heldige du som lika vintersola.. :)
kan gjerene sjå den lyse og stråle på Vik og Torvika, men hold den unna vindua mine.. :)Ser berre skitt i kvar en krok...
Skal du vere med ut en tur på laurdag??
-T-
Ååå, det ha vore so utrulig gøy det! Men ej he sjølsagt arbeidshelg, seint laurdag og tidlig søndag, so det går nok ikkje.. Men ei anna helg (neste kanskje...??) e ej klar!:)
Hei hei:) Kjæm du itj hit snart da? Vi har ei seng her som d står skreve Marianne på.. Den berre vente på dæ!
Her i Torvikbukt e det vårstemning!! JOHO!
Å JOOO! Det vil ej veldig gjerne! Ikkje gi opp håpet!:) Ej he tenkt å ringe dej snart, snuppa..:) E lenge sida vi he snakka me kvarandre no... Altfor lenge sida! Kos dej i Torvika - kan vær ej dukka opp før du ana det...;)
Legg inn en kommentar