Tida går, og rundt mej e det tre i knallfarga kar hen ej snur mej. Det he vorte haust i Volda, og akkurat no site ej på bibilioteket på høgskulen og skal friske opp litt på ei oppgåve. Ej he en stabel med fysiologibøke rundt mej på alle kanta, og ej va sovidt komt i gong når trangen til å skrive litt blogg igjen, kom over mej. So no site ej her og kosa mej me yoghurtej min og he det vel egentlig ganske greitt, til tross førr at fysiologiboka prøva å sjarmere mej tilbake til sej. Ha! "Arbeidslyst - treng dig paa, her skal du motstand finde!"
Det e heilt utrulig at tida he gått so fort so den he gjort dinne hausten. Ej føle at ej knapt nok he starta på kroppsøvingshalvåret mitt, og so vise det sej at det straks e over. Til no he det iallefall vore utrulig kjekt her inne, og Volda e en nydelig plass. Det e merkelig, men det tok ikkje monge dagane før ej følte at ditte va en god plass å vær. Sjøl om høgskulen her he litt fleire studenta enn NLA på Breistein i Bergen, so ligge det allikavel ei anna atmosfæra over dinne plassen. Det e kanskje fjorden, fjella rundt, eller det faktum at alt e so masse mindre her enn i Bergen, Trondheim eller Oslo so gjer at en føle sej trygge, glade og fornøgde. Ej ha vel aldri trudt ej skolde seie det, men det vise sej at Volda virkelig e alt det folk he sagt det e. En skikkelig trivelig plass!
Sida sist he ej vore meir eller mindre redusert. Det heile begynte med at ryggen sa stopp. Han ville ikkje være med på hverken orientering, stup eller turn lenger. Ej gjekk rundt i konstant pillerus, og hadde mej 4 besøk til to forskjellige kiropraktora før det heldigvis gjekk over. Kiropraktoren låste opp, og ryggen låste igjen igjen. Den eine sa ej burde gå mykje på fjellet, mens den andre sa at ej burde halde mej i ro.
So havna ej på sjukehuset en liten tur. Det viste sej at den tjukkasleiken vi bruka i oppvarminga (der du kaste dej på en tjukkas sånn at den flytta sej bortover golvet), ikkje va heilt gunstig. Den fyrste legen ej va hos, såg frå dataskjermej og bort på mej når han spurte om han hadde forstått øvelsen rett: "Dokke teke also en tjukk person ... og kasta dokke på han..?!?".
Ej blei iallefall lagt inn, og måtte igjennom en del betryggande testa, og en ej forsovidt konde vore foruten. Det e ikkje so greitt å bli undersøkt ta en relativt OK lege, som med ett klistra på sej en plastikkhanske og et medlidande ansiktsuttrykk før han ber dej om å drage ned buksa og snu dej me ansikte inn mot veggej. So he du dei so påstår at en sånn undersøkelse ikkje e nåke problem i det heile tatt, so lenge en berre slappa heeeilt av. Ikkje all verdens beroligande middel, ylang-ylang eller stressless-musikk kunne fått mej til å slappe av i dinna situasjonej. Om so Moder Theresa ha stått ved mi side og haldt mej i handa ha det ikkje hjulpe. Når ej tenke mej om so ha det faktisk berre gjort det verre trur ej.
Anyway... Ej blei skreve ut dagen derpå ette å ha grene mej til en ultralyd so ikkje viste nåke gale, ei oppfordring om å bevege mej sakte og med treningsforbud i 14 dage. Men ej lure på om ej ikkje skal begynt so smått å være med frå i morga av igjen. Vi he ganske intens stupetrening for tida, og ej innser at ej går glipp ta mykje moro for kvar time ej site på kanten. Ikkje det at det ikkje e like artig å sjå på dei forskjellige - sånn som to utvekslingsstudenta frå Kenya, som uten frykt i sinn går opp på 5- meterej og kasta sej ut. For so å treffe vatnflata med et brak. Kvar gong. Ej verte ikkje sjokkerte om dei enda opp på mottaket på sjukehuset. Med en turnusleges finger longt oppi der sola aldri skjine.
Aaahh... fysiologiboka - you win me over. Again, and again, and again...
spanish words that start with a k
for ett år siden
8 kommentarer:
Å, Marianne, jeg blei så glad nå. Jeg gikk inn på bloggen din for å purre på et nytt innlegg, og jammen meg så slapp jeg det:)
Stakkars jenta som har vært dårlig, og enda mer stakkars deg som har hatt en hånd opp i endetarmen. Huffa. Men men. Jeg har spist hund i dag...
WHAT!?!? Ju! Grose!
Men ellers tenke ej du he det bra.?:)
Men du kor strevsomt det e å ha folk so faktisk regna me et nytt innlegg i ny og ne... innmari koselig også, forsåvidt..
No e det nåkren so spise mandarin på lesesalen. Det e snart jul, e kanj hør dæ rundt hjørnæ!
Hihihi.. Huff.. jeg ler MED deg:) -for det var jo veldig morsomt fortalt, selv om jeg ikke misunner deg turnuslegens finger oppi rævhålet.
Håper håper håper at du er helt frisk igjen og klar til dyst både med stuping og annen kroppslig utfoldelse som du (for meg ganske uforståelig) har begitt deg frivillig ut på.
Lykke til med lesinga! (merkelig det der med plutselig tilbakevendende blogge-trang når skolen egentlig krever sitt. Et evig mysterium som til stadighet er godt blogge-tema;))
Der var du jo! Velkommen tilbake! You won`t hear me komlæin again:) Hørtes traumatisk ut det der sykehusoppholdet. Jeg tror egentlig at moder teresa bare hadde gjort opplevelsen mer skremmende jeg.
Moder Theresa, ja....det hadde nå vært litt av en ære hvis hu hadde gjort en snarvisitt fra oven for å holde deg i handa når du skulle på asleunjersøkels.....
"Gi ungen flaska før idretten tar dom!" sies det i Huddarn.... kanskje de har et poeng, min lille due?
Jeg er ikke rundt hjørnet...jeg er i Indonesia. Og der er det sterkt ønske om å se et bilde av deg i den flotte oransje og grå leopardmønstrete toppen jeg ga deg en gang. Ja, for du har den vel enda? Brukes flittig tenker jeg...
Detta innlegget går te GULL!! GUULLL sier jeg! (uttales som Lemon Iciing) Og jeg sitter her og kjenner en liten trygg, varm og kjent følelse i magen når du sier at du kjenner jula rundt hjørnet. Jeg vet du pleier å ha julestemning når det ikke er jul. JEG og. Syndrom. I går hørte jeg på (syng som en kirkekorgutt i sin beste alder) "somewheere in my memory, lies a dream o-of chri-i-st-maas"...grin grin. Det er for tidlig. Jeg spilte bare et halvt minutt av sangen. (to ganger).
Heia Marianne! Lo så høyt og godt av "tjukkasleken", eller av legen som misforsto :) hojkomisk! Lykke til med kroppsøvinga - jeg er overlykkelig jeg er ferdig med stupinga! Og for ikke å snakke om turninga...Hadde forresten kroppsøving muntlig, og da ble læreren så begeistrert over at jeg skulle flytte til Finnmark (var finnmarking ja) - at eksamen handla mest om tresorter i indre Finnmark. Gunstig, for jeg hadde masse motstand mot arbeidslyst jeg også ;)
Legg inn en kommentar