Africa, Africa lets go back to Africa

I dag sat ej og rydda litt her og der, no e det tross alt rett rundt hjørnet at ej kan flytte alle tinga mine ut frå skapet på rommet mitt, og ned i skapet i huset mitt. I ei kasse med alt det gamle skulerusket mitt frå Lærar- akademiet fann ej også rapporten min frå alternativ praksis i Etiopia. Det e so lenge sida ej he tenkt på det, og det va godt å forflytte sej tilbake til Addis ei lita stund, og tenke på alt det kjekke og flotte vi fekk oppleve der. Vi hadde det so utrulig artig!

Det e et kjempeprivilegium å få ha vore 5 veke i det landet, og alle burde berre få sjansen til å reise dit og sjå og verte kjent med det utrulige folkeslaget Etioperane e. Dei e dei einaste av to afrikanske folkeslag som aldri he vorte kolonisert - og det kan du sjå på dei også! Dei e et stolt folkeslag, og e glade i ditte landet som dei sjøl, og andre som ette kvart he opplevd Etiopia, kalla "Smilets land". No e der et anna land ej he vore i som også kalla sej ditte (Thailand), og ej he tatt ei uhøgtidlig kåring mylla disse to. Stillinga blei 1-0 til Etiopia. Dei trenge ikkje en gong å stille opp til kampen førr å vinne en gong, dei.

Etiopia kjøre litt sitt eige løp, også når det gjelde klokke og kalender. Der nede ligge dei 7 år ette oss i tid, nåke so vil seie at dei ikkje he komt sej lenger enn til 1999. Dei he 13 måneda i året, og klokkedøgnet deira begynt når sola står opp. Då e klokka 12:00. Unødvendig å seie at vi va forvirra dei fyrste dagane. Det va kje berre berre å vite ka tid vi skolde møte opp på skulen, og snart vart det litt sånn at vi møtte opp og satsa på at vi va i rute. Dei e uansett ikkje so strenge på det i Etiopia.

No he ei so ej va i praksis att me, bestemt sej førr å ha sej enda en tur tilbake til Addis. Ho går interkulturell forståelse ved NLA i Sandviken, og skal om ikkje lenge sette sej på flyet som teke ho tilbake til Addis, gatene, taxiane, Enculala Fabrica og alle dei utrulig herlige folka der nede. Ej e so misunnelig at ej kjenne det gnege. Nåkren so vil være me mej en tur? Ej kan være guide!

Kaffikos på trammen. Ikkje nåke 'Instant coffee' her i garden.

Injera - Etiopias nasjonalrett. Før du verte vant me det, e det som å ete ei tynn skumgummimatte so smaka gjær. Men so - brått e du avhengig. Mmm!

Bygartnaren e ute på jobb. Han klippe graset. Med saks!

Dinne lisje jenta va kje blyge en gong, men gjekk rett opp til tavla og sette i gong me å lede klassa i å lære engelske ord. C! A! T! - CAT!!! Fantastiske vesen...

Og hvis du e ta den oppfatninga av at Etiopia berre e støv, grus og stråhytte, fattige folk, sult og nød - so må du tenke om igjen. Her e vi ute på byn en kveld, og møtte folk som ba oss tynt om å reise heimatt og fortelle at Etiopia e so utrulig masse meir enn nettopp det nyheitene fortelle. Sjøl om Etiopia he masse dei må jobbe med for å bli kvitt fattigdom og vanskeligheite, so klare dei ikkje å kome sej utav det dersom vi går rundt og helde dei nede ved å sjå på dei som fattige og berre det.

Ååå, bli med en tur til Afrika! :)