9. januar 2006

Tante? Æj?

Her om dagen fikk jeg høre at jeg kjører som ei tante. Jeg. Som ei tante. Jeg lurer litt på hvordan noen som var på utrykningskjøring klarte å se det i løpet av det tiendedels sekundet vi passerte hverandre. Burde ikke sjåføren av sykebilen kanskje heller konsentrert seg om andre ting? Burde ikke han heller fulgt med på veien? Sjekket med ambulansepersonellet om blodtrykk, høytrykk, lavtrykk og andre trykk holdt seg innenfor rimelighetens grenser hos personen på båra? Hoderegnet på antall minutter til avgang delt på antall meter til ferja?

Kjører som ei tante. I beg to differ.

Hvorfor har man forresten ikke slike uttrykk her i Norge? 'Beg to differ' synes jeg er et glanseksempel på et uttrykk som hardt og slagferdig gjør den andre motparten oppmerksom på at en selv såvisst ikke akter å sitte igjen med ballen i eget mål. Nå har det seg kanskje slik at ballen ble liggende i eget mål akkurat denne gangen. Utspark flere dager etter hendelsen stiller en selv svært sjelden i godt lys, men får en derimot til å virke lettere handlingslammet i det gjeldende øyeblikket. Men neste gang noen påstår at jeg kjører som noe annet enn det jeg er, så skal jeg være klar. Som et egg.

På jobb i kveld fikk vi drive med andre ting enn det vi vanligvis er vant med. I stedetfor å skjenke kaffi, porsjonere tobakk og med jevne mellomrom få heller lite flatterende spørsmål om å vise høyst private kroppsdeler, fikk vi ommøblere, spikre, pynte og pusle. Vi har malt personalrommet på dugnad. På dugnad spør du kanskje? Hadde det ikke vært normalt at kommunen selv gjorde det, siden vi tross alt har andre ting å ta oss av? Nei, dette måtte vi ordne. Det endte med at vi malte hele røkla selv. Med to små vegger igjen gikk vi tom for maling og reiste ut i Vågen for å få oss en bøtte til. Der fikk vi beskjeden om at dette kunne vi ikke gjøre, noen fra kommunen måtte selv komme med de rette nummerene og de rette signaturene. Ellers kunne det bli et salig rot i kommunebudsjettet. Men med blunkende øyne og hvite smil fikk vi da en ny bøtte. 10- literssådan. Nå er vi ferdig, alt ble fint og vi har 9 liter maling igjen. Som ikke kan byttes inn. Tenker teknisk etat angrer på at de ikke satte inn et par karer på den jobben der.

Midt i det jeg stod med drillen i ene hånda og et kontaktpanel i den andre, spurte en kollega av meg om jeg ikke kunne si setningen "Ej skal flytte til Oslo". Jeg stusset ikke særlig, og sa det. "Sei det en gong til da" sa hun, og jeg sa det en gang til. "Ka ditte e førr en syk greie.." tenkte jeg. "Ej ska flytte til Oslo". Hun fikk et uttrykk som tilsa at hun var enig i noe noen hadde sagt, og forklarte: "Simone (en annen på jobb) sa at du sa 'ej' på en rare måte. At du seie litt meir 'æj' liksom... Og no haure ej det ej me! Ikkje det at det e nåke gale i det asso - berre litt arti."

På et slik sted som jobben min må en bare regne med at en blir snakket om fra tid til annen. Jeg har ofte lurt på hva de sier om meg. Er jeg virkelig den som sier "æj" istedetfor "eji"?!?

Hjelp.


-Marianne-

4 kommentarer:

Liv Jorunn sa...

Jeg har ikke inntrykk av at du kjører som ei tante! Og du er en av de klokeste menneskene jeg vet om, Marianne! Gleder meg til helga!

marianne sa...

ååå, Livvi.. Den varma i sjela. Really asso!:D
Ej gleda mej sånn til helja ej me! Det blir so usannsynlig godt å sjå dej igjen! Vi sko ha fått til nåke klatring veit du! DET ha vore digg det..:)

Lotte sa...

Er ikke du tante, da? Jeg er tante.. Jeg synes vi skal trå skikkelig til og gjøre all negativ bruk av ordet til skamme!
Synd at "tante" skal være så kjipt å få slengt i trynet!
Så det så!

Jeg er tante og stolt av det! ;D

marianne sa...

Det e no ej me!:) Ej e skikkelig stolte ta å vær tante. Tante som i Tante e jo berre gull! Men sjåførtante derimot... e sjelden en god ting. Vi starta en folkeaksjon!