22. januar 2006

Eg va tjuefira da året eg lærde meg skji...

Da var turen til Hemsedal over, og enda et etterlemningsmoment fra NLA overstått. Nå har jeg bare én eksamen i naturfag igjen, før jeg kan vinke farvel til lærerskolen på Breistein for godt. Det er deilig med alt en blir ferdig med!

Hemsedal var bare utrolig artig. Som flere vet har jeg alltid hatt så usannsynlig lyst til å kunne stå på ski, men samtidig har jeg vært redd for å få disse tingene på beina som det bare ikke synes å få kontroll over.

Vi ankom Hemsedal mandag formiddag og ble møtt av en dal ganske glissen for snø. Når vi kom var det bare skarve 20 cm på bakken, og 6 minusgrader i lufta. Vi kastet fra oss bagasjen på hotellet, dyttet på oss ullundertøy og skiklær og satte kursen rett mot bakken. Etter en ganske langtekkelig og strabasiøs affære i skiutleien stod vi der endelig med ski på bena, strekk i leggen og hjelm på hodet. Allerede i stolheisen trykket hjelmen på steder det umulig kunne være meningen at den skulle trykke på, og ved et snarlig blikk på lappen inni såg vi grunnen.

'Juniorhjelm'.

Vel oppe på toppen vokste skrekken og jeg så for meg brukne armer og ben, samt en hastig tur på båre innpakket i reinsdyrskinn bakpå en snøscooter nedover løypene. Snart ble det derimot ikke tid til å tenke på slikt lenger, for før jeg visste ordet av det var vi i gang. Carvingski er vel strengt tatt noe av det morsomste jeg har vært borti. Og mens vi kjørte løypene om og om igjen begynte snøen og lave ned. Og det fortsatte den med hver dag og hver natt frem til vi reiste hjem! På tre dager kom det over en meter deilig nysnø - lett som bare den kan være.

Etter to dager på ski ble det tid for snowboard. Frustrasjonsnivået jeg oppnådde den første dagen var utover fatteevne. Mens jeg lå ute i grøfta og snerret suste danske femåringer forbi med perfekte svinger mens de ropte gledesstrålende til foreldrene bak. Dansker. Som ikke har fjell en gang! Men det gikk seg da til det også, og etter en del stygge fall på både bratt og flat mark var det noe som bare sa 'klikk' - og svingen satt. Jeg opplevde endelig mestring.

Jeg hadde en periode for lenge siden der jeg var hekta på kabal på dataen. Selv om jeg ble dritlei etter en stund klarte jeg likevel ikke legge det helt bort. Jeg måtte hele tiden tilbake og prøve å oppnå bedre score, kortere tid. Slik ble det på en måte i bakken også. Driven etter å få den perfekte turen lå hele tiden i bakhodet og presset på. Jeg kunne bli liggende i bakken og sverge på å gå rett til skiutleien og levere inn planken jeg hadde på beina. Til tider var jeg så sint at jeg følte for å reise meg opp, brøle høyt og knekke brettet mot nærmeste tre. Jeg sverget overfor meg selv, de jeg stod på brett sammen med og en haug forbipasserende dansker at dette var den siste gangen jeg no-en-sinne kom til å nærme meg et brett igjen. Vel nede i bakken var allting glemt og enda en tur i stolheisen likevel et faktum.

Det var så utrolig gøy. Og nå angrer jeg bare på at det ikke ble mer kjøring enn det ble. Skulle ha kuttet ut både lunsj og middag for å stått mer! Men alt i alt var det en fantastisk opplevelse. Nå er det ingenting jeg ikke kan prøve meg på lenger.

Tur på legevakta ble det forresten også.

Men det er en helt annen historie.

-Marianne-

6 kommentarer:

Liv Jorunn sa...

Fortell om legevakta da...

Anonym sa...

Takk for turen du. Utrolig kult! Likte godt di faste ritualene me hadde kver kveld : )
Du e så goe på ski og snowboard!

marianne sa...

ååå.. takk Kristine..:) Ej e kje SO goe då. Men førr mitt nivå so e ej DRITGO! :D Det va iallefall veldig kjekt å vær att me dej på tur. Og ej også likte kveldsritualet. Det va digg...:)

Agnetha sa...

Endelig, da Marianne, dette var vel etterlengtet! :D jeg kan liksom se det hele for meg..men det er INGENTINg som er mer frustrerende en første tur¨på snowboard-..fyttikatta.. I går var jeg selv i bakken med fjøla på beina, det var veldig gøy og ganske slitsomt. Så prøvde jeg å hoppe for første, andre og tredje gang..stakkars rumpa mi, for å si det sånn.. prates, babe:)

Eirin sa...

Det var det jeg SAAA! Visste det kom til å bli dritgøy. Og jeg er helt sinnsjukt misunnelig. Første gangen jeg prøvde meg på snowboard holdt jeg på å eksplodere av sinne etter å ha havna på ræva for titusende gang. MEN, så får du det plutselig bare til. Helt uten forvarsel. Utrolig hvor fort motet kommer tilbake da:) You løkky ass!

marianne sa...

Hehe..:) Vi skal på snowboard heile gjengen en gong skjøna ej! Ha kje det vore gøy å tatt ei veke i lag en heile gjeng? Det ha vore DRITGØY!!:)