30. november 2005

O barnlige lyst...

Selv om jeg i følge enkelte er kjent som litt av et råskinn bak rattet, så er det visse ting jeg har holdt meg for god til. Jeg kan være ganske tung i gassfoten på tørre veier, men med ett snøen kommer forvandles jeg til en av disse gamlingene som konstant kjører med bremselysene på. Jeg sitter med ansiktet helt inni frontruta, skuldrene oppunder ørene og bare ber om at bilen ikke må skli, ikke litt engang! Etter 3 minutters kjøring til jobben er jeg sikkert like sliten som langtransportsjåførene er etter en 24- timers tur med klippfisk til Spania.

Kong vinter kom for en knapp uke siden, og veiene er med ett som en haug med smørkrem. I tillegg til den vanlige angsten for å kjøre på slikt føre, klinger min eldre brors ord inne i hodet mitt. Han var den som prøvekjørte og godkjente bilen min før jeg kjøpte den, og som også glemte å nevne at helårsdekkene mine kanskje gjør seg bedre som halvårsdekk. "Dei helde et år til, det gjer dei asso. Du fe berre skli rondt dinna vinterej her, og skaffe dej nye vinterdekk til neste år...". Skli rundt?!? Det lød ikke akkurat som musikk i mine ører. Den første turen etter at snøen la seg gikk ikke bedre enn forventet. Med tanke på at forventet var å skli hit og dit. For det gjorde jeg. "Der fór avkjørelsen ej skulle inn ja.."

Men skliseansene viste seg å trigge en annen følelse enn den velkjente hjelpeløsheten med påfølgende hyperventilering. Det var gøy! Det var ikke det minste skummelt lenger! Med ett prøvde jeg å finne enhver anledning til å sladde... Håndbrekksladde! Dette som mine yngre og eldre brødre i en årrekke har drevet på med, og som jeg som passasjer har hvint meg gjennom med skrekkblandet fryd, mens fingerknokene på høyre hånd har blitt hvite rundt dørhåndtaket.

I dag måtte jeg ha en liten brekkslædd igjen, og tenkte at jeg skulle slå to fluer i en smekk. Jeg skulle nemlig på biblioteket og levere en bok, og de som kjenner til kulturhuset kjenner også til dets parkeringsplass. Et lite vidunder på et par og noe hundre kvadratmeter, dekket med snø og is. Jeg satte meg i bilen etter å ha levert boka, og startet på runden rundt bygget. Først ene langveggen, forbi første hjørnet der fritidsbadet ligger, mennesker svømmer og koser seg der inne. Andre hjørne, vi girer til tredje. Så er jeg på nedsiden og har bare langsiden av mursteinsbygningen igjen før den tomme parkeringsplassen. Jeg øker farten, runder hjørnet, og venter på den perfekte delen av svingen før jeg... RYKKER til i håndbrekket. Jeg ler høyt og ekstatisk for meg selv i det rumpa på bilen skliiiiir bortover... og jeg i samme sekund legger merke til vinduene på veggen ved siden av meg. Der musikkskolen holder til. Og minst fem korpsentusiaster i alderen 7-9 år står med runde øyne og åpne munner rundt munnstykkene og ser på meg. Smilet stivner i munnvikene, håndbrekket slippes og bilen tar tak. Jeg synker ned bak rattet og kommer meg derfra. Rød som bare jeg kan bli.

Men gøy var det i allefall.

-Marianne-

4 kommentarer:

Agnetha sa...

GENIALT

Anonym sa...

jeg har nå Plutselig ( fra torsdag den 17 nov kl 19.45) blitt drit nervøs for vinterføre..ser jeg snø, -livredd :( (for andre uvitende så totalvraka jeg nybilen vår den kvelden...) men min kjære erik har nå bestemt at vi, (les:meg) skal ut og trene på akkurat det samme som du gjør nå..ut og sladde! for å bli kvitt min nyannskaffede angst.. Du må bare bli kjent med bilen! ikke brems..gi gass! full skuv kjærring! :) heh..joa..det blir gøy.. Han er nå halveis hjemme fra oslo etter å ha henta ny-ny bil til oss, og det førse vi skal gjøre med den er altså og grisekjøre rundt på store åpna plasser, "for å bli kjent med den" ...jaja..bedre enn å hilse på flere bergvegger i allefall :)

ps: julagavetips? nye vinterdekk!

Gunn
hild
Alex
andra

marianne sa...

ja, ej trur kanskje det he masse me at ej kjenne bilen min ettekvart no. Veit ka kneike vi må ta i lag, ej og den..;) Gratulere me ny bil da! Det va no kjekt det, om ikkje anna...? ;)

marianne sa...

Ka heimatt til helga?!? No? I dag??? Ka førr nåke? Ka du drive på me?!?

Sorry to say, but snøen e på en måte på retrett...