2. november 2005

Kiki Sørum, eat your heart out...

På fredag er det personalfest for alle som arbeider i Pleie- og omsorgsetaten i Herøy kommune. På jobben går det i hvor det skal forsjes, festes og næsjes, og siden medbrakt ikke er lov på kulturhuset, går gutta etter jentene med størst vesker,- deres private minibar for kvelden. Vi jentene har derimot helt andre ting å tenke på, nemlig hva vi skal ha på oss. Er det greit med jeans dersom en spriter de opp litt med en fancy topp og sko med stiletthæler, eller må vi frem med noe mer pynta...? Håret opp eller ned, med rette-, krepp- eller krølltang, sminke, fjas og bling-bling. Tro det eller ei, men diskusjonen har regjert pauserommet så fort gutta har lukket døra etter seg, og de litt eldre fruene har gått for å snu, løfte på eller mate en eller annen. Vi har nippet til teen vår, smattet på riskjeksen og nikket henrykt til hverandre over koppekantene.

Vi har også innsett at det er en viss sjanse for at denne festen ikke kommer til å leve opp til sine forventninger.

Mens de andre til tider har ropt over seg at de ikke har noe å ha på seg, har jeg tatt det hele med knusende ro og sittet med et salig smil rundt munnen. Jeg har nemlig ventet på en ny bukse, to gensere og en brun kjole fra H&M. Over internettsidene til butikken har jeg fulgt pakkens postgang fra første sortering i Oslo til siste stempling i Ålesund, og visst med sikkerhet at hentelappen ville ligge hjemme på benken etter jobb i dag. Og nå har jeg revet opp hele sulamitten, røsket ut innholdet i hver lille pose, kastet plagg etter plagg på meg, speilet meg i alle vinkler, deretter kastet de av meg og inn i hver sin lille knitrende pose igjen, presset alt sammen inni den ødelagte pakningen de kom i, og limt det hele med brun pakketape sammen til en rund ball med returadresse Oslo. H&M, kyss meg der sola aldri skinner! Buksa sitter som støpt, jada - på minst tre stykker på jobben. På meg gav den den største rumpa i distriktet. Hadde en eid videokanoner kunne en vist søndagsfilmen på tv2 og niern på nrk på hver sin baklomme! I tillegg ble beina mine bare to tynne stilker, og selv om det i seg selv er en fin-fin ting, var ikke den kombinasjonen akkurat noe å trille terningkast på. De to genserne var ikke heldige de heller, og minner meg atter en gang på at når jeg tenker: "Oj! Dei va steike pene! Og so berre 49,90 da! Dissa skal no ej ha et par ta!", så er det svært sjelden slik.

Jeg hadde tenkt å kombinere kjolen med buksa, og ha mammas moteriktige 70- tallsstøvletter og et par stilige øreringer til. Derav det salige gliset og stabil hvilepuls mens resten av flickorna på jobbet flippet ut. Den kjolen fikk derimot hjerterytmen til å stige. Og ikke i positiv forstand. Jeg så helt grusom ut. Den viste meg steder på kroppen min som jeg aldri har lagt merke til før, og gav meg følelsen av hvordan det må føles ut å tisse på strømgjerdet. Den-var-så-stygg.

Så nå har jeg panikken. Av fullt antrekk har jeg kun et par 70- tallsstøvler igjen. Moteriktige som bare fy fabian riktignok, men sikkert ikke moteriktige nok på fredagskvelden til å ta fokuset bort fra det faktum at resten av meg er splitter nakjin. Hvis jeg derimot skaffer meg en skikkelig DIGER veske, så burde jeg vel slå an hos gutta i det minste...

-Marianne-

7 kommentarer:

Anonym sa...

Hahahahahaha!! Du skriver utrolig godt :-)

marianne sa...

Ken e du..? Simone? :)

marianne sa...

Kar e forresten høfligheita mi... Tusen takk! Det va veldig kjekt å høyre..:)

(Men ken e du?)

Agnetha sa...

Jeg ler meg helt skjeiv av deg asså!! Du er så genialt morsomt at det skulle ikke vært lov:) Kiki Sørum EAT your heart out...

Frøken Fryd sa...

Er ingen Simone, nei, bare ei som har sin egen blogg her, og forvilla meg innom din via en link via via via også videre, og fant det lystig å lese :-)

Hege heter jeg.

Frøken Fryd sa...

...og det var da altså jeg som var den anonyme, i tilfelle det ikke kom godt nok fram i forrige kommentar ;-)

Og jeg lo meg seriøst fillete av det innlegget med kjolen :-)

Anonym sa...

Heia Marianne! Skikkelig bra innlegg!