5. september 2005

Stigende..?

Jeg er så lei av å gå rundt i en "ikke-helt-fornøyd"-tilstand. Jeg er dritlei av å tenke at dersom jeg bare klarer å gå ned to kilo, fem kilo, TI kilo til, så vil jeg bli så utrolig tilfreds med meg selv! Jeg vil dermed se helt fantastisk ut i alle klær, jeg vil bli slående vakker og selvfølgelig vil drømmemannen dukke opp og finne meg uhyre interessant og behagelig å se på. Jeg vil med stramme magemuskler og enkelhake få den o'store troen på meg selv, bli grenseløst sjarmerende og kunne flørte uavbrutt.
Nei! NEI! NEEEEEIIIII!!! Nok er nok!

Det gjør meg ingenting å ikke være fotomodell. Men det jeg derimot vil ha, er troen på at jeg er sjarmerende og pen selv om jeg ifølge slankeklubben i Dagbladet er blant landets overvektig. De får kalle meg hva de vil! Jeg påberoper meg herved retten til å være myk! Jeg vil gå på stranda i Thailand når den tid kommer og føle meg skikkelig bra, selv om de fleste rundt meg er 140 cm og veier like mye som en pakke Jarlsbergost.

De siste åra har jeg og mine gode samboere sittet i Bergen og følt oss dårlige hvis vi snoper midt i uka og ser tv fremfor å stå i kø på treningssenteret for å gjøre pushups og situps, pullups and downs and hit og dit. Vi har lusket molefonkne til sengs etter godteorgier og sverget et nytt og bedre liv fra og med neste morgen av. Og sånn sitter vi - HVER gang vi spiser noe vi vet vi ikke burde. Hver gang! Det er jo bare så trist! Det er ikke slik at jeg begraver trening og sunn mat nå, men jeg er bare så drit lei den dårlige samvittigheten! Jeg blir så oppgitt og sliten av at den lusker rundt og hvisker når jeg har gjort det stikk motsatte av hva Grete Roede, Fedon Lindberg og Kari Jaquesson mener jeg burde gjøre. Mengde trening og sunn mat har i altfor lang tid vært det avgjørende for selvtilliten min, og siden jeg ikke er særlig flink til å karre til meg noen av delene, kan man jo tenke seg hvordan den selvtilliten ser ut. Ikke akkurat stigende.

Jeg håper virkelig at tiden er over der morgendagen står som et evig startskudd på et nytt og bedre liv. Kanskje er det noe som kommer med alderen dette med større trygghet på seg selv og egen kropp og alt det der. I såfall klager jeg ikke over at årene kommer. Jeg er nemlig klar for å synes at jeg ser helt fantastisk ut. Vakker, smilende, fregnete, kurvete, sjarmerende, myk.

12 kommentarer:

Eirin sa...

MARIANNE! du er jo så fiiiin, og bliiiid. og dessuten er d jo nettopp grenseløst sjarmerende du er! Særriøst ass. du måkke tro noe annet:)

Agnetha sa...

godt sagt, både MARIANNE OG Eirin ;)

Lotte sa...

Halleluja og AMEN!! :)
Marianne, du er VAKKER!

marianne sa...

Hehe..:) no kunne det kanskje virke som om ej va på fisking ette kompliment alså, men det va no ikkje heilt meininga. Ej takka og bukka og teke til mej det dokke seie, absolutt, men jobba fortsatt vidare med at ej sjøl skal synes at ej e bedårande;) Då verte det masse kompliment, frå mej-til mej!:) Og det e i bunn og grunn sånn alle jente burde ha det! Vi går altfor masse ette kordan verden rundt oss meina at vi skal sjå ut, istadenfor å bestemme sjøl at vi syns vi e DRITpene! ...syns no ej da:)

Ritaspensamiento sa...

åååå Marianne du får virkelig sagt det! og jeg er så alt for enig med deg, senest i går la jeg meg med dårlig samvittighet fordi jeg hadde spist en hel boks med mokkabønner til lekselesingen ;)
Her er det tid for å sette pris på seg selv og jeg vet at når man selv synes om seg selv, ja da viser det seg plutselig at mange andre også gjør det
klem klem!

marianne sa...

å, Rita! Ej savna dej og resten ta skrivergata! Skulle gitt en del for å hatt en fredagskveld der igjen med dokke! Kos dej med mokkabønnene dine du!:) Håpe vi fe til å treffes snart - alle fire! KLEM

Anonym sa...

Var det galt av meg å ta en banan i går kveld, tro???

Agnetha sa...

Jeg synes ikke det virka som du fiska etter komplimenter i det hele tatt! ;) tvert i mot! Du struttet jo av selfasteem!

marianne sa...

Ken potetgullrandi e...?:) Kor artig å sjå nåkren andre enn dei faste her inne!:D

marianne sa...

AHA!! POTETGULLRANDI!!:D Tok mej ei lita stund før det midt i tannpussen gjekk opp ken det va:) Syns no berre du skal spør dej sjøl ka so høres mest fancy ut ej..:) Bananrandi liksom..? Puffen i stua e aldri so sjarmerande som når agnetha kan ta av lokket, dra fram en halvspist pottispose og smile henrykt.

Anonym sa...

ros ros og atter ros!! Skal skrive til det nye jeg ,å be..nei befale att de ansetter deg som en av deres nye eminente skribenter!!

(...potetgullrandi ha ha..)

marianne sa...

... ej verte helt satt ut ta ditte! TUSEN takk Hanna! Leve på sånne tilbakemeldinga lenge ej..:)