31. august 2005

Smask!


I det siste har jeg fundert mye over kyssing. Ikke nødvendigvis at jeg har så lyst til å kysse hele tida, men mer kyssingen i seg selv. For når man tenker over det, så er det jo en veldig,veldig rar ting å gjøre! Eller er det bare jeg som klarer å grunne ting så sønder og sammen at jeg kan finne det merkelig?

I en verden der vi generelt går rundt og vegrer oss for bakterier og annen gørr legger vi leppene våre inntil andres og kliner til! Jo, så er det jo gjerne slik at folk flest kjenner dem de smasker med, og vet også tilstrekkelig om den andres personlige hygiene til at de kan finne det forsvarlig. Men hvorfor gjør vi dette?
Nå kan det høres ut som om jeg lider av philematofobi (dagens fremmedord, folkens), eller kysseangst på godt norsk - men det stemmer altså ikke...

Det var romerne som for 2000 år siden oppfant kyssinga, som så mye annet. Men de romerske gutta var ikke i utgangspunktet ute etter noen kriblende go'følelse der nei! Her var det snakk om å "analysere pust" - de sjekka rett og slett om kona hadde drukket mens de selv var ute og tjente til livets opphold! Etterhvert merket de vel sikkert at denne pustanalysen gav en helt annen effekt, og snart måtte de kategorisere hele klininga. Ettersom romerne hilste hverandre med kyss både på øynene og munnen syntes de det var greit å få litt orden på hvordan de forskjellige kyssene skulle være. Basium var mellom to bekjente, Osculum var mellom to nære venner, og Suavium var mellom to elskere. Snart gikk det helt galt med hele greiene, kategorier eller ei, og etter en epedemi med munnsår(!) satte Tiberius som var hersker på de tider, ned kysseforbud. Det gikk sikkert kjempebra!

Så var det disse bakteriene da... Hvis du i dette øyeblikket sitter og trykker truten mot en annens, så kan det jo være spennende å vite at du utveksler 278 bakteriekolonier i det søte øyeblikk. (KOLONIER faktisk. Det minner meg bare om Lillebjørn Nilsens "Stilleste gutt på sovesal 1" om feriekoloniene før i tida. Og koloni høres ganske myldrende ut i mine ører...) Men det styrker heldigvis mer enn det bryter ned, og immunforsvaret ditt får en god mulighet til å drive litt øvelse. Alle mann til pumpene, på en måte.

Når man da regner med at en bruker gjennomsnittlig 2 uker av livet sitt på kyssing (overraskende lite, spør du meg...) så blir det en god del kolonier etterhvert det. Flere enn Lillebjørn hadde klart om han så levde til han ble 200 år og reiste på ferie hele året. Men er det verdt det? Og så svarer vi alle i kor: Å JADA.
Og som en liten bonus for oss som sverger at i morgen er dagen for et nytt og bedre, sunnere og slankere liv: et lidenskapelig kyss kan svi av 6,4 kalorier i minuttet! Gudd bai Cottage Cheese!

Dersom du ikke allerede har blitt oppfordret til å susse i vei i kveld, så har jeg noe som kanskje kan gjøre susen. Jeg har jo glemt å gi deg den vitenskapelige beskrivelsen! Denne sier at et kyss er en anatomisk sidestilling av to muskler som trekker seg sammen. Da var det vel kanskje triveligere med bakteriekoloniene. Der hørtes det iallefall ut som om det var liv. La meg heller avslutte med et visstnok kjært og kjent minnebok-rim fra Sverige. Søta bror kan få sagt det der borte:
En kyss är ingen fara
En kyss är ingen brott
Två läpper mötes bara,
Åh Herregud va gott!
-Marianne-

4 kommentarer:

Agnetha sa...

"Nei, guuri Agnetha! Når jeg var på loggen din idag, så måtte jeg innom Marianne OG Rita sin også plutselig. Marianne skriver godt, da..Leeeste du det om kyssing, eller??".... Jeeeez... mvh ag.

Agnetha sa...

det var forresten mamma jeg mente...

Anonym sa...

Dritbra dinna kyssegræia da:) hehee..Keep up the good work;)
Saknar deg, my blessed Child;)

marianne sa...

Kirsten! Savna dej også! Ikkje gå og del kolonia med nåkren helt enda da;) KLEM