29. oktober 2005

Og vinneren er...

Velkommen til kåringen av denne ukens "Utsagn som satte seg"! Jeg har ledd av en del sitater fra nære og kjære den siste uka, og dette er forumet der de kåres til heder og ære. Nå har jeg derimot skikkelig dårlig hukommelse, så det er en viss sjanse for at jeg har hørt mye bedre ting enn akkurat disse også, men det får heller være! Det finnes også en ørliten sjanse for at humoren min suger, og at det kun er meg som syns disse er artige. Jeg har iallefall merket meg et lite trekløver som fikk mine munnviker til å vende seg oppover. Mine damer og herrer: Juryen (les: meg) har fattet sine valg, og presenterer resulatetene i stigende rekkefølge:


På 3. plass:
"Før fugl skit på jord"

Jan Magne er mannen som villig vekk bruker dette uttrykket, da helst i sammenheng med grytidlige morgensituasjoner. Han refererer til tidspunkt på døgnet som ethvert anstendig menneske (med unntak av bakere og Tine- sjåfører) finner kvalmende. Morgener hvor øyelokk skriker "HVA?!? NÅ?!?" og hjerterytmen er lavere enn hos enn dvalende bjørn. Når JM skriver : "For at eg skal ha mulegheita til å kome meg til barnesjukehuset, så er eg avhengig av diverse galningar (les: trikkeførarar, drosjesjåførar etc) som er villige til å starte arbeidsdagen sin før fugl skit på jord." kan ikke juryen annet enn smile av bildet som former seg. En liten bæsjetrengt spirrevipp av en kvirrevitt som med bena godt fra hverandre og med oppgaven om å sparke i gang dagen, må se seg slått av en småfeit og ubarbert taxisjåfør. "Oh what a beautiful mooorning.."


På 2. plass:
"Ej håpe ej vinne so masse at ej verte skjemde!!!"

Sitatet kom akkurat med før fristen gikk ut, altså i går kveld. Rammen rundt det hele var basar på bedehuset, noe hverken jeg eller Ann- Sofi, som da er sitatets opphavsmann, har vært med på siden vi var en god del yngre og en hel del mindre. Det hele var nesten litt overraskende, i negativ forstand. Disse basarene som vi så på som de reneste folkefester i bygda, med fullstappet lokale og hele tøffegjengen på galleriet, ble i går kveld bare et forvridd minne. Det var fortsatt like mange tilstede, tøffegjengen var der oppe de alltid har vært, og fikk gevinstene sine kastet opp til seg i stedet for at husmødrene måtte gå trappene. Men det enda en gang uoverkommelige faktumet ble stadfestet: vi har blitt voksne. I stedetfor å sitte med hodet på langstrukken hals og håpe på at gevinstbærerne ville se hånda di dersom du hadde rett nummer, satt vi nå og så over så godt som alle. Gamle mennesker synker virkelig sammen etterhvert som årene går.. Heldigvis var noe ved det gode gamle. Brødskivene var av samme gjenkjennelige utgave som for 15 år siden; hvitost m/1 halv drue, trønderfår m/1 skive myk agurk, fiskepudding m/1 reke osv. Og tro meg; de smaker skikkelig godt! De smaker aldri så godt når du lager dem selv!

Gevinstene var også slik vi husket. Potetgullposen festet til en flaske brus med brun gummistrikk, hjemmestrikkede sokker, håndklær og lanosåpe, twist, og ikke minst plantene som vitnet om at denne omgangen var over, og at vi skifter til den neste.

Ann- Sofi satt med gnistrende øyne, en forventningsfull forlovede ved hånda og årer (lodd) for den nette sum av 400,- kroner. Og det var her uttalelsen falt. "Ej e so klar ej no. Og so håpe ej at ej vinne so masse at ej verte skjemde!" For det er en kjent sak, at vinner du mye, så brer det seg også en kledelig rødfarge i kinnene når menneskene ved bordene rundt finner det mer spennende å se om du vinner, enn om de selv gjør det. Ann- Sofi gikk hjem med én gevinst: en pent knyttet frysepose med en boks nugatti og en boks leverpostei oppi. Men, som hun selv sa: "Ditta konde ikkje passa beire! Han Kristoffær lika nugattin, ej ete leverposteiej." Det lille regnestykket som formet seg i mitt hode, der 400,- kroner er y og antall leverposteibokser og nugattibokser utgjør x, kunne man dog ikke komme utenom.

Og tilslutt, på 1. plass:
"Åkken ska' en go'blonke tell?!"

Det er en viss sjanse for at juryen blir trukket i tvil når det gjelder kåringen av 1. plass, siden det er juryens egen mor som er vinneren, men hva skal man gjøre? Jeg kan ikke legge skjul på at mamma har mange gullkorn, og de fleste faller i tv- sammenheng, da enten av frustrasjon, glede eller rørelse. Æren må hun denne gangen dele med sin avdøde onkel Einar fra Rånåsen heme på Hadeland, som visstnok brukte dette villig vekk når hans nieser ble revet mellom flere sjarmører. Uttalelsen falt ved torsdagens yndlingsprogram, Jakten på Kjærligheten, der mamma lever seg kraftig inn i friernes situasjoner. Hun deler ofte sine meninger underveis, men uttrykker seg oftere og oftere til de på skjermen enn til oss i samme rom. Torsdag intet unntak. "Ja-a, nå blir'e vanskelig, serru. Ætte så lett å veta åkken en ska go'blonke tell, ærre vel?!"

Vi gratulerer vinneren med en gratis middag for henne og hennes, en gang i løpet av neste uke. Sponset av Herr Nærø, og tilberedt av Chef Mary Jane the great. Takk for at du fulgte kåringen, og ha en fortsatt god helg!

-Marianne-



3 kommentarer:

Anonym sa...

Hey!!!!!!!!!!!!!!!!!1 Fikk itj vetta nåkkå om nå konkurannse æ! OG æ som har så mange gullkorn å kom me.....Jaja, berre itj tænk på mæ du. Traff forssten Stine Mari i dag. Sånn plutseli..:) Kjent ho så vidt ijæn.. Koseli..
Sett her å laste ned Alf Prøysen og Astrid Lindgren sanger.. Blir så utrolig rørt! Feller noen varme melankolske tårer, kjenner at lille Berit langt inni meg sitter og nyter gosangene.

Ja, god helg Marianne! Og nei, vi skal ikke på volleyballhelg forrige helg...

Hilsen store Berit i kontakt med barnet i seg selv..

Nei.. æ e itj gravid.

marianne sa...

Kjære..:) Det va da heller ingen andre som fekk vere med i konkurransen da..;) Men hadde det vore en åpen kategori hadde du stilt sterkt. Du ligge rett opponde 1. plassen - rett som det e! "Du stygge Maria" kunne gått rett til topps! :) Klem

marianne sa...

Det va akkurat det gavesjekken gjekk ut på det! :)

Joda, gått greitt. Men skal bli deilig å bikke 8 i morga tidlig me. Då e det ei skikkelig drømmeveke so ligge foran, me jobb på onsdag og torsdag, and thats it! Ha ei fine veke du me!